lørdag 6. april 2013

Fødselshistorien // Mia 03.04.2013

Sent Søndag kveld la jeg meg med innstillingen om at jeg kom til å gå gravid for alltid. Jeg forbannet halsbrann, ryggsmerter og gangsperre. Jeg innstilte meg derfor på en uke med søvn, og igangsettelse uken etter der igjen. Jeg var i mitt "positive" hjørne med andre ord ;-) Lite visste jeg om hva de kommende dagene hadde i vente for meg... 

40+2 - siste magebilde

Tidlig mandag morgen våknet jeg av at det sildret vann ut av meg. Det kom ikke masse, men nok til at jeg måtte skifte undertøy. Jeg turte ikke håpe på for mye, så jeg gikk og la meg igjen med en innstilling om at dette var "annet gravidstæsj". Like etterpå kom det enda mer, og jeg måtte igjen skifte undertøy. Jeg vagget litt rundt i stua, og det kom ikke én eneste liten dråpe til. Jeg la meg derfor til å sove igjen, og våknet ikke før i 14-tiden - med blandede følelser. Var det vannet som sildret? Burde jeg ringe føden? Det er jo ikke bra om vannet går uten at du får det med deg, for infeksjonsfaren er jo stor. Jeg ringte føden og fikk beskjed om å se det an. Jeg tok meg en dusj, og da jeg sto naken og ferdigtørket på badegulvet, rant det enda mer. Kjæresten så det også, og nå begynte vi å bli litt mer optimistiske til at fødsel kanskje nærmet seg. Jeg tok på meg klærne og like etterpå måtte jeg vrenge av meg buksa. Det rant masse. Kjæresten, som var nokså giret, tittet med store øyne på det som rant ut. "Det er blankt..Det er vannet..Vent, det blir gult. Tisser du eller?" Deretter braste vi ut i vill latter begge to. Jeg ble nemlig så ivrig at jeg tisset på meg i samme slengen. Det er neimen ikke lett å holde igjen når man har flere kilo som presser på blæra si ;-) Vannet gikk samtidig som vi hadde verdens største latterkule på badet. En bra start? Oh yes!

Vi ankom føden et par timer senere. Der møtte jeg på samme jordmor som var med på første del av fødselen med Teo. Hva er oddsen? :-) Der fikk vi bekreftet vannavgang og ctg-måling viste rieaktivitet. Jeg merket dog ingenting. Vi fikk beskjed om å komme tilbake 08:30 tirsdag 2.april (termindato) for igangsettelse om riene ikke hadde tatt seg opp innen da - noe de trodde, i og med at jeg var andregangsfødende. Vel, så er det det faktum at kroppen min ikke er så glad i disse riene da... Vi bestemte oss for å sove hos pappa som bor 10 minutter unna sykehuset. Det ble ikke mye søvn den natten, men vi våknet opp der på morgenen uten tegn til rier. "Faen, igangsettelse denne gangen også!" Jeg var deppa og litt redd. Snart ville det jo brake løs, og det skremte meg!


Vi møtte opp på Føde B på Ullevål sykehus. Fikk hilse på jordmor, og det viste seg at det var hun jeg hadde hulket foran tidligere i svangerskapet på grunn av alle mine bekymringer. Første modningspille ble kort tid etter satt. Jeg lå en time med ctg-måling, og deretter trasket vi rundt i gangene på Ullevål sykehus mens vi ventet....Og ventet... I 14-tiden ble det satt enda en modningspille. Fire nye timer med trasking ventet på oss. Tålmodigheten fikk virkelig tøyd seg. Jordmor1 gikk av vakt, og jordmor2 kom på vakt. En ny modningspille ble satt, og nok engang trasket vi rundt på sykehuset. Da kvelden kom dukket Svigermor og Benedickte opp på sykehuset med mat til oss. Like etter at de hadde dratt begynte riene. De var ikke vonde, men noe var igang. Jordmor tullet med at det var tre modningspiller og en pepperbiff som måtte til i mitt tilfelle :-) Like etterpå kom jordmor3 på vakt. Riene tok seg ikke opp, men brant godt. Jeg fikk varmeflasker og beskjed om å sove. Kjæresten fikk en ekstra seng trillet inn på fødestuen, og like etterpå sov vi begge to. Den natten ble det en time søvn på meg, fra 2:30 til 3:30. Da våknet jeg opp og var forbanna. Nå var jeg drittlei. Den ungen skulle ut - NÅ! Jordmor3 gikk for å hente dryppet.. Mens hun var borte braket det løs. Klokken var ca 04:00. Heisann. Det var sånn det kjentes ut ja!

Riene kom regelmessige og de var vonde. På dette tidspunktet hadde jeg 4cm åpning, og jeg så for meg mange timer med smerte foran meg. Etter en stund gikk jeg i dusjen. Der satt jeg på en stol med varmt vann mot magen, hodet presset mot veggen, mens kjæresten masserte ryggen min under hver rie. Han jobbet med meg gjennom hele fødselen. Jeg pustet meg gjennom riene og lovet meg selv at dette garantert var siste gang. Jeg lovet forsåvidt Nicklas det samme, og han satte opp et bekymret uttrykk. Han har jo allerede bestilt nummer tre (han er gal) ;-) Etter to timer i dusjen sjekket jordmor meg igjen. 5cm. Hun spurte om jeg ville ha epidural, og jeg sa nei. Etter dette kom riene som perler på en snor, og jeg begynte å miste kontrollen over kroppen og riene. Jordmor sjekket meg igjen. 6cm. Jeg bestilte epidural, og mens vi ventet tok riene seg enda et hakk opp. Jeg klamret meg fast i senga. Hulket og pustet om hverandre. Jeg kjente det presset på. På dette tidspunktet overlappet riene hverandre, og var en helt annen smerte enn jeg noen gang hadde kjent før (også med tanke på forrige fødsel). Jeg var desperat! Ca klokken 08:00 ble epiduralen satt. Jordmor3 gikk av vakt, og Jordmor1 kom inn på fødestuen igjen - til min store glede. Hun var perfekt å ha med seg i innspurten. Hun så at riene var intense, og det sprang godt nedentil. Hun sjekket meg like etterpå og til hennes store overraskelse hadde jeg full åpning. Jeg gikk fra 6cm til 10cm på under en halvtime og hadde trolig kjempet mot pressriene en liten stund allerede. Ikke rart det var intenst! Epiduralen som ble satt var med andre ord rimelig bortkastet..


Da begynte innspurten. Det var en befrielse og endelig få lov å presse. Under riene presset jeg alt jeg klarte og jeg kjente at babyjenta kom lenger og lenger ned. En utrolig spesiell følelse. Jeg jobbet med kroppen min, noe som var umulig under forrige fødsel i og med at den var sånn som den var. Første 20 minuttene med pressing opplevde jeg ikke som veldig vondt. Det var bare godt og endelig få tilbake kontrollen. Siste del ble derimot rimelig mye mer intenst, men da nærmet jeg meg jo målstreken - og det er verdens største motivasjon til å holde ut. Da hodet sto i åpningen fikk jeg beskjed om å holde igjen. Å holde igjen i over ett minutt under en pressrie når hele kroppen skriker at den vil presse, og det sprenger på som verst, var det vondeste og vanskeligste jeg har opplevd i hele mitt liv - men jeg klarte det. Sekunder senere, klokken 08:48 onsdag 3.april, kom en velskapt og perfekt liten jente til verden. Vår lille Mia 

Fra første vonde rie til det hele var overstått gikk det i underkant av fem timer. Det var fem intense timer, der jeg hele tiden var 100% til stede. Jeg husker omtrent hver eneste rie nå i ettertid. På tross av at det var utrolig smertefullt, var det en veldig fin fødsel. Det klarer jeg å si nå et par dager senere når det hele har sunket inn. Når jeg nå titter på den fine premien vi har fått, var ni måneders ubehag og fem timers smerte uten tvil verdt det. Nå er jeg en lykkelig tobarnsmamma til to flotte barn 


Etter forrige fødsel klarte jeg ikke å gå. Jeg klarte ikke å sitte. Jeg tisset på meg ukontrollert i to uker. Jeg var regelrett banket opp nedentil og blødde i mange mange uker. Denne gangen var jeg forberedt på at tiden etter ville være både smertefull og ubehagelig. Jeg har fått meg en positiv overraskelse. Jeg har ikke vært hoven ett sekund. Jeg klarte å knipe av tissestrålen etter bare to timer. Jeg har allerede nesten sluttet å blø. Annet enn at kroppen er litt øm, kjenner jeg ikke at det bare er tre dager siden jeg fødte. Tenk at to fødsler kan være så ulike. Takk Gud for det. Det er rett som dem sier; det er lettere andre gangen. Mer intenst, og mulig vondere, men lettere :-) 

9 kommentarer:

mammaKine sa...

Lille fine Mia! Gratulerer såå mye, stor klem herfra :-)

Monica Jensen sa...

Tusen takk <3

Hanne sa...

<3

Lene Johansen sa...

Gratulerer så mye med lille Mia! <3 Så fin da! :)

Julie sa...

Dette er så gøy å lese! Kjempe kjekt at du vil dele dette med oss lesere :-) kjenner jeg gru/gleder meg til jeg skal få barn en gang!
Gratulerer så mye igjen! Hihi. Og takk for at du deler dette, og mange fine bilder!

Jona (Mammalivet i Berlin) sa...

Ååå jeg har vært helt i min egen verden og ikke rukket å titte innom her på noen dager og VIPS så var hun jo her! GRATULERER så mye med nydelige lille Mia! Godt å høre at fødselen var fin og så supert at du føler deg så sprek i etterkant :)

men ang. blødning, så bare vær obs på at det typisk plutselig tar seg litt opp igjen rundt dag 10. ;) Lurt å ha med seg utstyr på tur hvertfall. Jeg snakker av erfaring :P

Kos dere masse med lillesøster <3

Nina-M sa...

Synes du har vært nydelig som gravid altså :) Fint å lese også!

Monica Jensen sa...

Tusen takk for gode ord alle sammen <3

E sa...

Takk for at du er så ærlig!! Jeg har ofte lurt på litt mer detaljerte ting om tiden rett etter fødsel, og her kom det jammen meg noen detaljer som er GODT å vite om på forhånd. Hvorfor skal slike ting ikke snakkes om? Type at man kanskje ikke klarer å holde igjen tissestrålen den første tiden, og at badering er en smart investering. Når dette er sagt - for en nydelig fødselshistorie! Du skriver så fint! Gratulerer så masse med lille, nydelige Mia :) NYT denne tiden for alt den er verdt - den kommer aldri tilbake :)

Ps! Litt komisk at jeg kom over bloggen din ved et google-søk angående det å bli gravid på nuvaring! Har vært fast leser siden, og må si at bloggen din ikke er særlig preventiv om dagene.. ;)