mandag 22. april 2013

Helt alene

Dag 2 på sykehuset: har fått pumpet ut litt melk og mye betennelse, er ør i hodet av morfinen og føler meg veldig alene.

I dag har jeg hatt besøk av den fantastiske gjengen min. Vi har ligget fire stykker i én seng og vi har ligget tre stykker i én seng. Masse kos inne på mitt bittelille rom.

Teo dro hjem før leggetid sammen med svigermor. Da fikk jeg en liten knekk når han gikk ut av døra. Jeg hater å være her, i denne formen. Jeg lengter etter å fungere 100% som mamma og kjæreste.

Mia og Nicklas dro hjemover til Teo nå for en liten stund siden. Da de dro fikk jeg enda en knekk. Det eneste jeg ville var jo å være med dem. Dette er jo egentlig en magisk tid, med en nyfødt i hus og en superstolt storebror. Jeg skulle vært hjemme og kost meg med familien min. Ikke ligget her, med intravenøststativet ved min side.

Hvor lenge jeg blir her vet jeg ikke. Det gjør det hele verre. Vi kan snakke om et par dager til - eller en uke. Det kommer helt anpå formen min, og i skrivende stund er ikke den på topp! Jeg krysser fingrene for at det skjer et mirakel over natten, og at jeg er hjemme fortere enn jeg aner :-)

9 kommentarer:

Anonym sa...

God bedring Monica!
Trøst dæ me at dine beste e i de de beste hendern! Bildan flomma over av kjærligheit. :-)
Klæm fra nord!

Stine sa...

Huff! God bedring Monica :/

Stine sa...

Huff!
God bedring til deg Monica! Håper du er fort på beina igjen :)

Véronique sa...

Fine Knudsen/Jensen familien ♥

Klem!

Jona (Mammalivet i Berlin) sa...

Åh jeg blir helt på gråten her. Forstår deg så godt. Håper dette går over kjempefort slik at du kan dra hjem og bare kose deg med den fine gjengen din. Det fortjener du virkelig!

Klemmer!

Hanne sa...

Åh, for noen nyydelige bilder! <3 *smelt* for en vakker familie!

Anonym sa...

huff, for en dårlig start! Så kjedelig... masse god bedring, håper du kommer deg fort på bena igjen! :)

Anonym sa...

For en utrolig kjip situasjon å være i. For en fantastisk mann du har som tar ansvaret for en liten og en bittebitteliten. Det står stor respekt av det! Jeg krysser fingrene for at du heles fort og kan hjem og kose på familien din!! Hold ut :)

Cecilie rørvik sa...

<3 " sammen er vi sterkere" <3