tirsdag 16. april 2013

Hey - jeg har to barn!

I natt fikk vi virkelig kjenne på hvordan det er med to små barn i hus. Virkeligheten slo plutselig inn! 


Da jeg la meg i går kveld hadde jeg dunkende hodepine. For første gang siden fødselen merket jeg at kroppen skrek etter søvn. Det er nettopp da de søte små finner ut at mamma hvertfall ikke skal få lov til å sove. Mia var urolig og trivdes best i armkroken min, med puppen i munn. Da hun omsider sovnet, hørte jeg et hyl fra naborommet. Teo hadde fallt ut av sengen sin i søvne. Han fikk komme inn i sengen vår, og maste om å få med dyna si. Med fire personer i én seng var det hvertfall ikke plass til en ekstra dyne, så jeg sa at han fikk ligge under våres dyne. Da begynte gråtingen. Jeg hysjet på han og sa at han måtte dempe seg, for ellers vekket han Mia. Utrolig nok hadde det motsatt effekt på fireåringen i dette øyeblikket, og han økte volumet med flere hakk - helt til lillesøsteren hans var lys våken igjen. Jippi! På dette tidspunktet hadde jeg to lys våkne unger i senga med meg, og hodepinen var mer tilstedeværende enn noengang!

Etterhvert sovnet Teo. Da ble Mia akutt sulten og hylte for full hals. Teo våknet til igjen... Jeg hadde egentlig mest lyst til å pakke sammen tingene mine og flytte til naborommet, men så er jo jeg mammaen, så jeg følte jeg ikke kunne rømme fra krigssonen når det sto på som verst. Da begge barna sovnet, satte jeg meg til i stua med pumpa for å få bort litt melkespreng, før det endelig var tid for litt søvn - noe jeg sårt trengte. Jeg la meg godt til rette i senga - og hva skjer? Jo, radaren til lillemor var tydeligvis på for fullt i natt, for når hun luktet at mamma var i samme rom ville hun ha påfyll - igjen. Snakker vi økedøgn? Noe var i hvertfall helt på tur i natt! 

Da klokken var fem sov vi alle sammen søtt - tre i dobbelsenga og en i vugga. Jeg var ikke personen plassert i vuggen, sånn hvis dere lurte (høhø - man får tørr humor når man er overtrøtt). Da klokken ringte i syvtiden kastet jeg meg over både vekkerklokka og guttaboys. Ikke lov å slumre, ikke lov å prate - nå skulle mor endelig få sove og forhåpentligvis bli kvitt hodepinen fra helvete. Dette fikk fireåringen med seg, og selvom han overhodet ikke har vist noe tegn til sjalusi etter at han ble storebror, var det visse knapper som var ekstra fristende å trykke på akkurat i natt/i dag morres. Han begynte å lage alle mulige lyder, og økte gradvis i volum, fram til Nicklas hadde fått med seg han ut av rommet. Lille tuppa våknet heldigvis ikke - før en time senere, klar for mer mat. Hvis dere lurte hadde jeg fortsatt vondt i hodet da!

Det er godt jeg er så himla glad i disse ungene altså, for ellers er det ikke mange sånne netter jeg faktisk hadde holdt ut. Snakk om å føle seg som en zombie!

Nå er tante Live på besøk. Hun skifter bleier, koser og bysser. Jeg får litt fri, sånn mellom den hyppige ammingen. Det er godt når bestevenninnen tar tanterollen/fadderrollen på alvor, spesielt for en mamma som er bitteliten sliten etter en meget aktiv natt ;-)

7 kommentarer:

Fru Jacobsen sa...

Sånn har jeg det om dagen også. 2. Dag med vondt i hodet nå. Med baby på 3 uker og to barn på 4 og 2,5 år er det dårlig kombo. Så dormer nok på sofaen når de er i seng;)

Lillalavendel sa...

Skjønne barn du har:)

Nyt tiden (og sov når du kan)!
Klem

Jona (Mammalivet i Berlin) sa...

uff noen dager altså. Flaks at vi er så glad i dem ja ;P God bedring til deg!

Frøken K sa...

Den radaren ja.. Tell me about it, hehe.

Sirkusprinsessen sa...

Usj, ja nettene med nyfødt i hus er ikke bare, bare. Husker jeg har vært så trøtt og sovet så lite at jeg liksom ikke klarer å sove, kroppen våkner med et støt i innsovningsfasen. Grusomt!

Håper natten i natt blir bedre for deg å dine små! Prøv å hvil deg på dagtid!

Fin blogg du har, legger meg til som følger :)

k. sa...

sånn går dagene ja! uff, håper du har litt mindre dramatiske netter i vente!

Jenny sa...

Hold ut!

Ikke noe kos i være zombie!
Men snart blir det bedre <3 og gi alle tanter/faddere en varm klem og len deg tilbake!

Stor klem fra meg <3