torsdag 25. april 2013

Tenk positivt

Tenk positivt.
Du er sterk.
Du er tålmodig.

Inni meg klikker jeg. Inni meg løper jeg fortere og fortere mot veggen. Jeg kjemper mot tårene hvert våkne sekund. Slutt å si at jeg skal tenke positivt, for nå vil jeg ikke annet enn å få ut all fortvilelsen jeg sitter med inne i kroppen min. Jeg føler meg ferdig.

Klart det går fremover. Jeg er mye bedre enn hva jeg var for noen dager siden. Allikevel går det så sakte fremover at jeg føler at lyset i enden av tunnelen begynner å se mer og mer ut som et tog. Når kan jeg fortelle sønnen min at jeg kommer hjem til han?

Når fireåringen spør meg om jeg bor på sykehuset, og jeg ikke klarer å svare på hvor lenge jeg skal bli her, er det ikke så lett å være bare en liten gutt som savner og trenger mammaen sin. Det er ikke lett å være mammaen heller, som lengter av hele sitt hjerte etter å holde rundt han lille fine, synge nattasang for han og stryke han på ryggen når han skal legge seg. I stedet er jeg her, hvor ingen kan svare meg på hvor lenge jeg må bli, og ingen vet når jeg vil være frisk igjen. Jeg må bare ta tiden til hjelp. Tiden?! Tiden flyr fra meg, og imens vokser datteren min en halvkilo og lærer seg å smile, mens sønnen min lærer seg å skrive nye ord og har fått en helt ekte Fantorangen. Jeg går glipp av alt, her jeg føler jeg visner bort på dette lille rommet.

Men for all del. Fortell meg at jeg må tenke positivt. Det er jo ikke du som er i denne situasjonen.

4 kommentarer:

Anonym sa...

:-) Men dog sant så ... :-)

Monica Jensen sa...

Det er umulig 24/7 i denne situasjonen dessverre...

Véronique sa...

Jeg vil bare si at jeg tenker mye på deg ♥

Klem

Hege sa...

Skjønner det er vanskelig, muligens umulig - å tenke positivt.. Det ordner seg til slutt da, men stakkars deg som er oppi dette nå! Snart blir det bra!! GOD BEDRING:-)