onsdag 1. mai 2013

Helomvending

Den siste tiden har vært mildt sagt grå. Da jeg kom hjem føltes verden nesten gråere. Jeg merket at jeg ikke klarte å gi av meg selv. At jeg dro meg selv ned, trakk meg unna mine kjære og fort rømte til badet for å tømme meg for tårer. Å måtte pumpe seg hver 2.time sugde gnisten fra meg. Hva rakk jeg i mellomtiden? Jo, være her hjemme og dra meg selv enda mer ned. Eneste løsning; slutte med amming. For så lenge jeg ammer fra ene brystet, holder jeg produksjonen igang i andre brystet, og der er den onde sirkelen i gang - med pumping og atter pumping for å unngå brystbetennelse. Valget om ammeslutt var tilsynelatende enkelt. Samtidig gråt jeg mine bittre tårer da jeg erstattet puppen med flaske, kun pumpet bort toppen av sprenget og så lillejenta vri seg misfornøyd bort fra flasken i armene mine. Det var jo ikke sånn det skulle være!

Bilder tatt dagen før innleggelse. Det kan snu fort!

I stad satt jeg i sofaen med to halvsprengte pupper. Jeg hadde nettopp pumpet bort toppen av sprenget. Lillejenta gråt etter mat. Flasken sto klar på bordet, men var hakket for varm. I et siste desperat forsøk bet jeg tennene sammen og la hun til det vonde brystet. Sist jeg prøvde det var jeg neddopet på morfin og satt med øya på gløtt, mens jeg bet tennene sammen. Siden har jeg ikke turt å prøve.. Nå måtte jeg prøve, bare én siste gang. Det gikk. Hun sugde. Det var ikke behagelig, men jeg holdt ut. Smilet mitt kom tilbake - for første gang på flere dager. Jeg klarte å kysse kjæresten igjen. Helhjertet. Jeg klarte å kle på Teo ytterjakken, leve meg inn i historien hans og kysse han på kinnet igjen. Helhjertet. Det sier kanskje litt om hvor langt nede jeg har vært de siste dagene. Plutselig føltes det ut som 20 kilo forsvant fra skuldrene mine. Kanskje dette løser seg? Kanskje vi finner en løsning som passer for oss begge? Kanskje amming er løsningen? Vi gir det i hvertfall ett siste forsøk. Det har vært utrolig deilig å klare meg uten pumpen resten av dagen. Jeg har ammet babyen min! Kanskje forhåndsreglene som å holde seg varm og holde seg unna trekk ikke virker så umulig så lenge jeg slipper den pumpen...?! 

Tenk at amming kan ta opp så mye tid, gi så mange bekymringer og forårsake så mange plager. Man skal virkelig ikke ta det for gitt at det går som en lek. Det er jeg et levende bevis på. Fortsatt er jeg skeptisk, men jeg gir det ett siste forsøk. Må jeg gi meg da, har jeg virkelig gitt alt, og da er det faktisk greit å gi seg mens leken er god. Det viktigste er at jeg har det bra, for da har de jeg bor sammen med det bra også!


Nå sover Mia. Teo er ute og leker med kompiser. Kjæresten driver med ett eller annet lurt. Jeg sitter i stua for meg selv, med musikken på full guffe. Musikk har alltid hjulpet meg gjennom tøffe perioder. Den fungerer som terapi og gir meg styrke. Nå er det Idol-sangen "Shattered" som går på repeat. Jeg skal komme meg over denne kneika. For første gang på flere dager har jeg trua :-)

PS: Jeg lover at denne bloggen skal handle om noe annet enn mine pupper og amming fremover. Jeg må bare komme meg over kneika, som sagt - enten som ammende eller med flaska ;-)

4 kommentarer:

Nina-M sa...

Juhu! Så bra, nå ble jeg oppriktig glad på dine vegne :) Håper det fortsetter! Masse lykke til med ammingen framover! :)

Trine B sa...

Du er utrolig tøff, Monica! Du bør være stolt av deg selv!

Cecilie rørvik sa...

Jippi Monica!!! Krysser fingre og tær for at dette blir bra nå. AT Mia bare suger ut melk for full rulle og at dette går riktig vei nå!! :D

Håper håper håper :) Sender masse gode tanker !!!!

Håper du slipper pumpe utover natta da? få litt mere søvn?? :)

Stor nattaklem til deg puppeguri ;)

Jenny sa...

DU ER TØFF, MONICA!!!

Jeg heier på deg!!!!
Enten om du må rulle inn puppen og ta fram flaska, så blir baby`n din et fantastisk menneske til slutt!
Du må kjenne godt etter om du orker mer, for det gjorde ikke jeg. Jeg pusha meg så langt på den morsmelka og amminga at jeg falt helt sammen!
Men går det bra så tar jeg av meg hatten for det du har klart!!

Klem fra Jenny!