onsdag 5. juni 2013

Fra én til to

Èn er som ingen og to er som ti

Nå er jo jeg ganske ny i gamet som tobarnsmamma. Allikevel har jeg alltid vært av den oppfatning at to er som to, og det er faktisk dobbelt så mange som én. Hittil har ikke overgangen fra én til to vært så stor som først "fryktet". Ja, det er hektiske dager, men samtidig koser jeg meg glugg ihjel og føler meg alt annet enn tappet for krefter - på tross av lave jernlagrer og lav blodprosent ;-)
 Kanskje jeg endrer oppfatning med tiden, eller kanskje ikke.

Det er klart at jeg savner ett sett med armer innimellom. Det er klart at jeg kjenner det på samvittigheten de gangene jeg føler meg dratt mellom mine to barn og deres totalt forskjellige behov. Allikevel så oppleves ikke to som ti altså. Overgangen fra null til én var langt mye større enn fra én til to. Nå henger bare lillesøster seg med på lasset, og glir sakte men sikkert inn i våres rutiner. Forrige gang var alt nytt, og det hele føltes veldig overveldende. Nå takler jeg alt mye bedre; nattevåk, lite alenetid og lange dager. Jeg er flinkere til å nyte denne altoppslukende tiden, der man er mamma 24/7 - og kun mamma!


Det hjelper selvsagt å gå fra en babygutt med kolikk, som var avhengig av å bli trillet i søvn til han var nærmere året, til en jente som sover søtt og ellers pludrer med et smil om munnen. Hun er jo virkelig ikke veldig krevende enda. Ja, vi har hatt våre kvelder og netter - samtidig er det noe man bare må regne med, som jeg var så til de grader forberedt på. Så lenge det ikke er natt etter natt, kveld etter kveld, så kan jeg virkelig ikke klage. Nicklas som er en helt fersk pappa, sier det også; overgangen er ikke så stor som han hadde trodd. Jeg tenker at vi er heldige som opplever det sånn!

Overgangen fra to til tre har jeg derimot hørt at er hakket større... Hva synes du? Hva var den største omveltningen? Null til én, én til to eller fra to til en hel flokk? :-)

5 kommentarer:

Hanna sa...

Jeg synes forandringen fra ingen til én, og én til to, var helt annerledes. Krevende på forskjellige måter, men jeg tror ikke jeg ville valgt den ene over den andre :) Det er også mulig det er litt forskjell på hvor for aldersforskjellen er mellom barna når man får en ny baby :)

Monica Jensen sa...

Jeg skjønner hva du mener :) Jeg koste meg glugg ihjel med nummer én altså, så det skal ikke stå på det. Poenget er bare at jeg synes overgangen fra én til to har gått mye lettere enn hva jeg trodde det ville gjøre :)

Hanna sa...

Ja, men det er jo bra da :D Nå er jo T eldre enn min eldste, men hoi, det går unna noen ganger når det er sterke meninger som ikke stemmer helt med mamma sine ;) Nå har lillebror begynt å vise at han er minst like sta som søstra si, så vi får nok litt å henge fingra i etter hvert ;)

Monica Jensen sa...

Ja, det vil nok jeg få også. Slekter de på mora si blir de noen stabeist begge to :P

Mamma til Storebror og Lillebror sa...

Jeg synes egt at det var større forandring og få storebror. enn fra 1 til 2 barn :) Storebror blir 3 år nå. så er 3 år mellom guttene, lillebror blir stax 2 måneder. For meg og oss som familie så er det den perfekte alderen mellom barna mine.