onsdag 19. juni 2013

Jentekveld // gårsdagens antrekk // overtrøtt

God grytidlig morgen :-)

I går var det endelig tid for ny kveld med jentene i "syklubben". Det er alt for lenge siden forrige gang jeg var med. For anledningen hadde jeg på meg min nye maxikjole som jeg fikk i bursdagsgave. Den er så utrolig behagelig å ha på seg, og er perfekt på en sommerkveld som i går. 
Sykt upraktisk når det kommer til amming forresten. Jeg satt til slutt med hele kjolen oppunder armene mine. Så passe lur ut...!

Charlotte serverte reker og annet snacks. Vi spiste ute i kveldssola og det var godt og varmt. Deilig!


Mia var med på jentekvelden. "Ulempen" med så gode rutiner som jeg føler vi har fått i boks, er at det ikke er like lett å bare "dra hun med på lasset". Hun er blitt avhengig av et bad, rolig tid og ikke minst sengen sin. Hun giret seg derfor gradvis opp, og bikket etterhvert over til overtrøtt. Når hun blir sånn er det kun mamma som gjelder, og jeg klarer jo ikke kose meg når hun ikke er fornøyd. Vi tok derfor kvelden litt tidligere enn de andre, men sånn er det når man har små barn. Jeg synes hun var både flink og tålmodig. Er ikke bare bare å bli med på "fest" når man er under tre måneder gammel.


Når Mia blir overtrøtt, da er det gjort. Vi kom hjem, og hun var nærmere hysterisk. Siden kneet til Nicklas er helt ræva etter operasjonen hinker han igjen rundt på krykker, etter beskjed fra legen. Han er med andre ord til veldig lite hjelp når det gjelder Mia. Det er kjedelig for han, og kan til tider være slitsomt for meg. Null avlastning. Til slutt ga jeg hun et sent kveldsbad, og hun fant roen. På med pysj igjen, og så la vi oss i sengen og hun fikk pupp. Like etterpå våknet Teo. Småhysterisk han også. Han hadde hatt et lite uhell i sengen sin. Nicklas fikk skiftet på sengen, mens jeg prøvde å beholde roen til Mia samtidig som jeg roet ned Teo. Tre timer senere våknet jeg i sengen, iiiskald. Jeg lå jo oppå dyna i bare trusa (maxikjolen var long gone for å få til den derre ammingen). Ved siden av meg lå en bitteliten bebis, en fireåring og kjæresten - alle tre langt inn i drømmeland. Hele happy family plassert i én seng!

Nå er dagen allerede i gang her i hus. Minsta sover fremdeles, men Teo er jo tidenes morgenfugl, og har sørget for å få liv i oss voksne. Enda godt vi sovnet sånn nogenlunde tidlig i hvertfall ;-)

Note to self etter gårsdagen: Selvom du så inderlig skulle ønske det, Monica, så går ikke kjoler og amming sammen som hånd i hanske - dessverre!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hehe-har også en mann som er satt ute av spill og ikke kan hjelpe til med barna. Her skyldes det en skulderskade etter sykkelritt, som han ble operert for for 4d siden. Vi har også en 4-åring og tvillinger på straks 4mnd- så da kan jeg love hu mor (meg) får svingt seg på kveldene når alles behov skal dekkes! Prøver å se sjarmen i det (som jeg synes du er utrolig flink til), men ikke alltid like lett når det hyles som verst!:) synes du skriver då nydelig og følelsesladet- en av mine favoritt-mamma-blogger:) klem Elisabeth

Monica Jensen sa...

Hei Elisabeth!
Oh lord, det høres ut som du har nok å henge fingrene i da ja :) Hvor lenge vil mannen din være "ute av drift"?

Tusen takk for utrolig koselige ord. Nå gjorde du meg litt rørt. Dette var veldig hyggelig å lese :)

Lykke til med fulltidsjobben. Det er krevende, men ja, man må jo bare se sjarmen i det :) Blir mange morsomme historier i det minste ;)

Klem tilbake