onsdag 12. juni 2013

Sov nå, barn!

Med lav blodprosent og lave jernlagrer, forlot jeg legekontoret med "jern, jern, jern" rungende i øra. Som mange av dere sikkert vet kan jern gå hardt utover magen i den forstand at den rett og slett stopper helt opp. Vel, i mitt tilfelle er det omvendt... Ja, dette innlegget skal handle om diaré!

Å være alene med to barn når man helst vil kose doen annethvert minutt er en større prøvelse enn hva dere kanskje tror. I dag har jeg virkelig vært nødt til å tenke kreativt - og feilet på hvert eneste forslag for å si det mildt. Fram til legging gikk det fint. Fireåringen slappet av med iPad og bebisen pludret på stellematten sin - glade og fornøyde begge to. Så kom leggingen, og siden rutinene er såpass greit i boks her i hus, vil barna mine helst i seng akkurat samtidig. Smart Monica - det er lett å få til når du er én person og dem er to

De lå begge to i Teo sin seng. Jeg leste bok. De fulgte med begge to med store øyne. Ja, til og med Mia synes dette var interessant. Da boken omsider var ferdiglest, lå begge barna der med like store glugger som før jeg åpnet boken. Trangen etter å fly på do var ikke akkurat blitt noe mindre. Jeg begynte å synge sanger. Det fungerer alltid på Teo i hvertfall!

- Mamma, hvorfor binder hun halene sammen?
- Fordi de er troll (svarte jeg kjapt)
- Men hvorfor gjør hun det? Du svarte ikke på det jeg spurte om!
- (Hvorfor forlanger du svar på noe som helst nå? Ser du ikke at mamma må drite?!) Fordi at trollmor ikke vil at trollungene skal rømme ut av troll-hula. Derfor binder hun dem fast i halene når de skal sove!
- Åja (smiler og legger seg ned på puta - fornøyd med mammas flotte svar. Mamma vet alt!)

Jeg fortsetter å synge. Få minutter senere sover Teo søtt. Mia derimot ligger og gliser fra øre til øre, mens hun spreller i takt med mammas vakre toner. Jeg er sikker på at hun tenkte noe i den duren her: 
"HAHA, mamma er så sykt morsom når hun lager sånne rare lyder!"

Vanligvis er ikke Mia et stort prosjekt å få i seng, men siden hun også har slitt litt med magen sin i dag, har hun nesten ikke sovet i det hele tatt. Søvn avler søvn vet dere. Det vil si at min lille frøken er for lengst overtrøtt, og dermed er det ikke den enkleste sak i verden å få hun til å finne roen nå i kveld. Perfekt, tenker jeg, som er så nøden som en person kan få blitt på dette tidspunktet. Etter noen minutter på soverommet forstår jeg at dette er en tapt sak. Like etterpå er jeg på do, med datteren min på fanget. Ah, småbarnslivet og diaré går sammen som hånd i hanske 

Utrolig nok var hun ikke så fornøyd med det mammaen hennes hadde funnet på. Jeg hentet derfor vuggen, og plasserte datteren min oppi den - på badet. Like etterpå hørte jeg Nicklas komme inn utgangsdøren. En reddende engel i nød, akkurat da vi trengte han som mest. Mia tittet på pappaen sin og brast ut i gråt. Det var klaging på høyt nivå, over det traumatiske opplegget mammaen hennes nettopp hadde dratt hun med på. Jeg skjønner hun godt!

Trenger jeg å si at jeg har kuttet ut jern? Blodprosent og jernlagrer får være blodprosent og jernlagrer. Her må det andre tiltak til enn disse helvetes tablettene hvertfall. Jeg har en hektisk hverdag, og har absolutt ikke tid til å henge på dass!

Så i dag var det litt sånn; Sov nå, barn - mor må drite!
Kaos i heimen er det i hvertfall støtt og stadig, mellom alt det rosenrøde. Spesielt kanskje i dag ;-)

Værsågod!

Det var årets sosiale selvmord...

5 kommentarer:

Camilla Libråten sa...

Hahaha Monica :-) Du er morsom :-) God bedring med magen din :)

Gisela sa...

Haha det hørtes morsomt ut, bra man kan være kreativ. God bedring :)

Annette sa...

Hehe. Du er så skjønn :) God bedring til deg Monica! Må man så må man. Er mor selv, og hender jo ikke sjelden en må tenke nytt. He he. Artig å lese :D

Anonym sa...

Har du prøvd Hemojern? Den setter seg ikke på magen....

Renate sa...

Hahaha, jeg tror jeg ler meg ihjel! ;) Og takk til deg for at du skriver det akkurat slik ting er :)