søndag 9. juni 2013

Tilbakeblikk // Svangerskap

Jeg trodde aldri at jeg skulle savne å gå gravid. Nå, to måneder senere, kan jeg overhodet ikke si at jeg savner det - men jeg tenker tilbake på tiden med et smil om munnen. For en gave. Jeg har vært heldig å få oppleve det to ganger, og man skal ikke se bort ifra at jeg får oppleve det en tredje gang også. Tiden vil vise :-)


Det er noe helt spesielt med ventetiden. Spenningen, uvitenheten, kosen - ja, svangerskapet er faktisk en magisk tid. Der og da kan kvalme og bekkensmerter skygge over den herlige reisen man er med på, men i ettertid kan man se tilbake på tiden som har gått og bli rørt til tårer over hva man har opplevd.


I ni måneder går man gravid. Man er med på litt av en karusell. Kroppen forandrer seg, humøret er til tider som en berg-og dalbane, diverse plager dukker opp og tålmodigheten får testet seg. Samtidig så kjenner man små dult på innsiden av magen, som gradvis går over til kraftige spark og glidende bevegelser. Man kommuniserer med hemmeligheten på innsiden av magen på en helt spesiell måte. Noen ganger føles det ut som det kun er dere to i hele verden. Som for eksempel når du ligger i sengen en tidlig morgen og kjenner på sparkene fra innsiden. Du vet at hun er våken. Du dytter forsiktig tilbake, og får et spark i retur. Du ser foten bule ut, og du stryker rolig over den. Hun trekker til seg foten, og like etterpå ser du foten bule ut igjen. Det er noe helt spesielt - kommunikasjonen mellom mor og barn. 


Lykken du fylles med når du hører hjertelyden for aller første gang. Hvor forelsket du blir når du får se den lille på ultralyd. Spenningen når det går mot slutten og du nesten ikke kan vente med å få møte sønnen eller datteren din. Følelsene i et svangerskap er til å ta og føle på. 


Å føde sitt eget barn må være det beste jeg har opplevd. Det høres helt sykt ut, ikke sant? Ja, det er smertefullt, men det er et adrenalinkick ut av en annen verden. Det er en opplevelse man aldri vil glemme, som ingenting annet vil toppe. Det er rett og slett fantastisk. Du har ventet så lenge, og helt plutselig ligger det et lite nurk på magen din, som er en god blanding av deg selv og den du elsker. Hun er totalt avhengig av deg, og kun deg. Hun ser på deg med store øyne, og det er umulig og ikke bli fylt til randen med kjærlighet. En intens kjærlighet som aldri vil slokne. Du vet at fra da av vil livet ditt aldri bli det samme igjen - og på tross av at slitsomme perioder vil komme, så kunne du aldri i verden tenke deg å bytte bort ditt nye liv mot ditt gamle. Du er en ny person nå. Tryggheten til barnet ditt. Du er en mamma. Den følelsen og den opplevelsen er prisløs!


Ja, nå mimrer jeg litt her jeg sitter i kveld. Med et smil om munnen og en tåre i øyekroken. Jeg er så glad for alt jeg har fått oppleve, og jeg gleder meg så vanvittig mye til fortsettelsen. Se mine to barn vokse opp, og få lov til å følge dem på veien. 


Jeg er så heldig som får lov å være mammaen til Teo og Mia 

1 kommentar:

Jona (Mammalivet i Berlin) sa...

Den magen din var bare så fin!