torsdag 20. juni 2013

To mot én

Natten var preget av falsk krupp og liite søvn. Da morgenen kom var det en selvfølge at han skulle være hjemme fra barnehagen. Så fort jeg ga beskjed om at han ble hjemme, var det som å skru på en bryter; han ble frisk. Eller la meg omformulere meg littegrann; han fikk energi som om han skulle vært hundre prosent frisk. Jeg har hatt nok å gjøre i dag for å si det sånn, for fireåringen min er ganske så rastløs av seg. Lurer på hvem han er lik der ;-)

Av og til kan det være en utfordring at de er to og jeg er én. To mot én er jo streng talt ganske feigt. I dag har det derimot gått over all forventning (noe det stort sett gjør når jeg tenker meg om). Til helvete med janteloven. Jeg har vært tidenes supermamma! Ungene har i hvertfall vært svært fornøyde med den morsomme mammaen sin, og glist fra øre til øre stort sett i hele dag. Deres smil er så smittsomme, så det vil si at jeg har smilt rimelig masse selv :-)


Jeg besto til og med tidenes mammaeksamen med glans; å ta med to våkne barn på matbutikken - uten å møte på noen form for problemer. Sommersveisen til Teo er på plass. Siste innkjøp før ferien er også unnagjort. Vi har vært på farten, og kost oss med det. Hey - vi stoppet til og med innom jobben til Nicklas med ispinner til hele gjengen! 

Når klokken nærmet seg leggetid var det derimot godt å vite at roen snart ville senke seg i stua. Jeg har jo løpt rundt som en jojo i hele dag. Det man lærer seg fort når man er alene med dem begge, er å bruke én arm på dem hver. Jeg er sikker på at jeg kan skifte bæsjebleie i blinde med én arm bindt bak på ryggen. For selvom Teo er overraskende tålmodig som fersk storebror, trenger han hjelp til ganske mye - og da spesielt når lille frøkna henger på armen. Det merkes ekstra godt på ettermiddagene når alle begynner å kjenne at energien daler. Vel, i morgen er han barnehageklar igjen, og det blir nok deilig og virkelig få brukt opp energilageret sitt litt. Jeg skal ikke juge å si noe annet enn at barnehagen er god å ha fra tid til annen ;-)

Nå skal jeg ta meg en varm dusj og prøve å mykne opp nakken og skuldrene litt. Jeg tror muskelknuter følger med rollen som nybakt mamma. Jeg har en tendens til å sitte med skuldrene opptil ørene både når jeg ammer og bærer, uten at jeg tenker så mye over det. Vel, det merkes, så nå skal det bli godt med litt meg-tid, før resten av kvelden skal bli tilbrakt i armkroken til kjæresten. Han kan kanskje ikke hjelpe til med så vanvittig mye om dagen, men armkroken hans er heldigvis like god som alltid, og er det ett sted jeg slapper av så er det der :-)

God kveld!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei igjen:) vi har mye til felles vi- med handikappede menn for tiden og 4-åringer ned krupphoste! Krupp er noe herk- tenker at de må da snart vokse det av seg når luftveiene blir større! Heldigvis er det ikke lenger skikkelige kruppanfall her lenger, kun den ekle hosten. Mannen min har forresten forbud mot å bruke den skadde skulderen/armen i TO måneder:( så mine foreldre er hyppig på kveldsbesøk for å avlaste oss (meg) med tvillingene heldigvis:) det er så koselig å se bilder av Teo og Mia sammen- ser ut som de allerede har stor glede av hverandre! Det er en herlig følelse å se søskenkjærligheten vokse frem:) ha en fortsatt herlig kveld:) klem Elisabeth

Frøken K sa...

Du er så flink!! Blir helt imponert. Min lille er mer enn nok for meg for øyeblikket. Hehe.
Da er det vel ekstra godt og synke ned i en god armkrok på slutten av dagen :)

Skuldre opp under ørene vet jeg aaalt om. Bah.