tirsdag 16. juli 2013

Du og jeg ❤

Det var jo vår tid 


Jeg stritter i mot. Jeg er ikke klar for en avslutning enda. Vi har hatt så mange koselige stunder sammen. Du og jeg. I tillegg har det vært så lettvint, så enkelt, når vi først fikk det til å fungere - sammen. Du og jeg. Nå nærmer det seg derimot en slutt. En ufrivillig avslutning fra min side, men du har tatt et valg. Dette er ditt valg, jenta mi.

Ammingen nærmer seg dessverre et avsluttet kapittel. Flere måneder tidligere enn hva jeg hadde sett for meg. Lenge før jeg er klar for det. Er det min egen skyld? Ja, kanskje. Følte jeg at jeg hadde noen andre valg? Nei, egentlig ikke. 

Da vi var på Mallorca trengte Mia naturligvis mer væske. Hun ble tørst i likhet med oss andre. På grunn av varmen, fikk jeg ikke produksjonen til å samstemme med hennes behov. Jeg ammet hyppig, men produksjonen sto på stedet hvil. Etterhvert måtte jeg tilby flaske. Etter to pupper slukte den lille jenta 120ml morsmelkerstatning. Det var ingen tvil om at hun trengte mer enn hva jeg hadde å tilby. 

Da vi kom hjem hadde jeg et håp om at vi kunne gå tilbake til fullamming. Vel, når den lille har fått smaken på flaske.... Det viste seg at det var lettere sagt enn gjort. Nå hadde hun kommet til et punkt der hun kun sugde fra brystet så lenge utdrivningen var i gang. Da hun møtte på litt motstand og faktisk måtte jobbe for maten, ble hun febrilsk og trakk seg unna. Flaske ble igjen løsningen. Først amming, og deretter flaske når behovet var der. Det ble 2-3 flasker i døgnet. De to siste dagene har den lille jenta mi hylt for full hals bare jeg har lagt hun til. Hun er sulten - ingen tvil der, men det er ikke puppen hun vil ha. Hun vil ha flasken. Hun har alltid vært bedagelig av seg, så jeg er ikke overrasket over at flasken har blitt en enkel og tilfredstillende løsning for lille snuppa mi ;-) For meg er det derimot sårt. Jeg pumper meg flere ganger daglig. Jeg er ikke klar for å gi opp riktig enda. Jeg har et lite håp om at ting plutselig skal snu. Vi har jo kjempet så hardt. Det kan jo ikke være over alt nå?!

Produksjonen har gått betraktelig ned, men det lille jeg har fått ut, har hun fått på flaske. Jeg er ikke klar for å legge ammingen på hylla enda. Ikke i det hele tatt faktisk (jeg har til og med grått en skvett eller to fordi jeg ser hvilken vei det går). Dessverre ser det ut som at Mia tenker i andre baner. Å holde en hylskrikende baby fast i puppen er ikke akkurat det jeg ser på som koselig heller.. Hvor mye skal man kjempe?

Heldigvis har vi morningene. Da er hun trøtt og trenger ekstra nærhet. Da er det veldig greit å amme - enn så lenge. En annen positiv ting er at pappa plutselig duger. Pappa duger til noe annet enn bleieskiftearbeider. Han kan faktisk gi mat også. Storebror kan til og med hjelpe til. Uansett om det går mot slutten, så får jeg bare tenke at vi fikk 3,5 måned med amming. Jeg fikk det til. Vi fikk det til. Så lenge hun er mett og fornøyd, så er det det aller viktigste. At det blir ekstra styrete med disse flaskene, og at det oppleves litt sårt for meg, får bare være. Man kan i hvertfall ikke si at jeg ikke prøvde ;-)


Er det noen av mine lesere som fikk opp produsjonen igjen? Som har vært i lignende situasjon, og fikk dreisen på ammingen igjen? Eller bør jeg faktisk se realiteten i hvitøyet og innse hvilken vei det går...?

5 kommentarer:

H sa...

Har ikke vært i akkurat din situasjon. Her ble en vanskelig start, grobunn til vanskelige mnd med amming og da jeg til slutt noen mnd senere gav opp amming, først annenhver måltid, så kun natt og til slutt kun flaske - var det med lettelse! Ja, litt mer styrete med sterilisering etc. men frihet til å ikke tenke ammeklær, sove hel natt i ny og ne etc. ! Dere har jo fått det til en stund og det er supert:-) Bedre enn ingenting! Ikke noe negativt med mme!!! Skap kosestunder og hud-til-hud under noen flaskemåltider:-) For meg var det ikke tung avgjørelse, men så nøyt jeg aldri ammingen fullt og helt heller - da alt var styrete fra starrgen av og jeg fikk "ny" baby etter flasken kom inn i bildet.

Frøken K sa...

Etter en fem måneder lang kamp, ville ikke Frøken amme mer. Hun forstod heller ikke flaske..
Men etter noen ukers prøving ville hun ta flasken! På kveld og natt ammet jeg henne i to uker.. Før hun ikke ville det heller lenger..

Helsesøster sa at sånn bare skjer, det er trist selvfølgelig (så lenge man trives med det) - så du får prøve å se fordelene med flaske!

Jeg var litt ambivalent til hele avslutningen. Litt trist fordi hun ikke ville mer og bare ville ha fred.. Måtte gi henne flaske når hun lå i sengen, mens hun holdt rundt fingen min.. Men jeg var også lettet. Jeg felte mange tårer sammen med henne, når hun brølte av sult og av frustrasjon av hele ammingen. Og jeg hadde plenty melk og utdrivelsen kom fooort.

Det går nok bra, skal du se! Du får prøve å se de positive sidene ved det :) Nå kan du gå med lange kjoler igjen, hehe ;)

Jona (Mammalivet i Berlin) sa...

Jeg opplevde dette med puppenekt etter flaske med Storejenta. Vi hadde egentlig gitt en flaske med utpumpa melk hver dag når jeg måtte jobbe et par timer, og det gikk greit å bytte mellom pupp og flaske. Feilen vi gjorde var å gå over til flasketut med mer enn ett hull. Da ble det full puppenekt! Vi skulle nok bare fortsatt med flasketut nr 1 fra avent og ikke byttet. Det er også dette ammehjelpen anbefaler for brystbarn som også får flaske innimellom.
Med nr1 -flaskesmokken må de arbeide mer med sugemusklene for å få ut melken. Når de får melk igjennom flaskesmokk med mange hull, så må de ikke jobbe så hardt, og sugemusklene svekkes. Da blir puppen frustrerende å drikke i fra.

Jeg er sikker på at ammehjelpen kan gi deg masse gode tips og triks hvis du virkelig vil gå inn for å få til fullammingen igjen og bare gi flaske av og til :) De pleier å være raske til å svare på mail!

Lykke til videre!

Monica Jensen sa...

Vi har kun brukt flasketut nr1 fra avent, nettopp av den grunn du skriver over her. Dessverre så er flasken mer fristende for det. I dag tok hun puppen til to måltider og ellers var det full nekt. Trist for meg, men det viktigste er at hun er fornøyd. Skulle gjerne gitt hun mm litt lenger da.... Men men, Teo er jo en flaske-gutt, og det gikk jo fint med han til tross :)

Anonym sa...

Jeg sitter her med klump i halsen etter å ha lest innlegget ditt-så fint og sårt skrevet!. Har selv kun god ammeerfaring, først med hun som nå er 4 og med tvillingene som jeg fortsatt fullammer(5mnd). Jeg kjenner til tider at jeg kan bli litt sliten av å stadig føle med "oppspist". Men dette innlegget ga meg en påminner om hvor koselig det faktisk er disse stundene-tusen takk for det! Håper det løser seg for dere på best mulig måte- tenk så heldige vi er som i det hele tatt kan amme:) god klem til deg!