søndag 28. juli 2013

Ikke vær så hårsår!

Hei, jeg heter Monica - og jeg mister ca alt håret jeg har på hodet!


Kroppen får virkelig kjørt seg på absolutt alle måter når man går gjennom et svangerskap, fødsel og amming. Det skal være sikkert og visst. Heldigvis er resultatet helt F.A.N.T.A.S.T.I.S.K, og nettopp derfor gjør man det igjen - ubehaget som følger med blir fort glemt. 

Nå har jeg kommet til håravfall-fasen. Den de aller fleste kommer til tre-fire måneder etter fødsel. Heldigvis har jeg en tykk manke, men det er fortsatt ikke dritkult å dra dotter med hår av sitt eget hode. For ikke å snakke om at det ser ut som det bor en langhåret bikkje hjemme hos oss. Hår overalt. Jeg liker spesielt de våte hårstråene som fester seg til alt som er inne på badet. Grøss!

Å la håret flagre er ofte ikke et alternativ om dagen kan man si. Det går i hestehaler, fletter eller det enkleste; en dott plassert midt på topplokket. Jeg har rett og slett gitt opp håret mitt for en liten stund. Regner med at flere kan kjenne seg igjen i den følelsen. Ammingen tærer på!

Det er ikke bare håret som får gjennomgå. Her har jernlagrene mine virkelig vært på bånn. Blodprosenten også. Pluss på mindre søvn og ammetåke i tillegg, så har du en fin vimse-Monica altså. Jeg har virkelig gått rundt i svima, med øya i kryss og med følelsen av at jeg har levd konstant på en båt. Jeg føler jeg "svaier" as we speak. Heldigvis nærmer ting seg normalen, sakte, men sikkert. Jeg synes det er greit å nevne det på bloggen, for det er ikke unormalt å føle seg litt "utenfor" i tiden etter fødsel. Enten fysisk, psykisk eller begge deler. Her er det den fysiske biten som har tæret litt på - i likhet med forrige gang, da stoffskiftet mitt tullet litt. Ofte vet man ikke om sånne ting fra før av. Man hører om svangerskap, man hører om fødsler - og så BAM; slutt på all info som omhandler deg selv og din egen kropp. Vel, er du førstegangsfødende vil du nok få deg noen overraskelser på veien. Samtidig er det godt å vite at alt går over. Og igjen sitter du med den skjønneste skapningen du noen gang vil se i armene dine. Det er en følelse som slår alt det. Så får hårtap være hårtap. Blodprosent være blodprosent. Og ammetåke være et artig innslag i hverdagen. Det betyr ikke stort, sånn i bunn og grunn. Men jeg må nok ta meg en tur til frisøren snart...... ;-)

PS: Hvis du ikke har lest fødselshistorien min fra da jeg fødte Mia, kan du lese den på Babyverden i dag. Der ligger den på forsiden :-)

4 kommentarer:

Ane sa...

Vil bare si at jeg vet hvor uvel man føler seg når man opplever hårtap. Jeg har ikke vært gravid, men opplever det samme etter at jeg sluttet på p-piller. Har pågått i 1 år og det er ikke mye gøy. Eneste so fungerer er en topp på hodet, for fett og livløst er det også. Æsj ja, sånn er livet:P Heia Monica:)

Torun sa...

Hei Monica - dette har jo jeg noe for da..ring meg, så kan du teste ut noe som gir rask effekt. klem torun nordskaug

Frøken K sa...

Hårtap ja.. Hos meg begynte det etter to måneder. Og jeg fikk nesten viker! Hadde extensions en stund, men det var bare styr. Så nå er det borte, håret er klippet og stripet.. Deilig!!

Men det er faktisk ikke ammingen som gjør at du mister hår! Frisøren min sa at det var en vanlig misforståelse.. Det trodde jo jeg lenge! Men det er faktisk det at når du er gravid, så mister man veldig lite hår. Alle hormonene gjør visst at det aller meste håret holder seg på hodet ditt. Når du dermed har født, så forsvinner en del av de hormonene du har hatt i kroppen - så da mister du alt håret du normalt skulle ha mistet i løpet av de ni månedene du har gått gravid.. Og det er jo en heeeel del.

Det er noen måneder siden den infernalske røytingen stoppet hos meg, så nå har jeg en million små-hår som står rett til værs.....

Mina sa...

jeg røyter helt sykt mye.. så lurer på ossen det kommer til å gå den tiden jeg skal ha barn!