søndag 21. juli 2013

Jorda rundt på jakt etter is

Kjærestekvelden startet med deilig middag ute og et par øl, og eskalerte seg fort til en fest som varte til langt på natt. En etterlengtet, herlig kveld med kjæresten min. Da vi våknet i dag morres på soverommet vårt som kokte, var vi allikevel enige om at vi er glade for at det ikke er fest hver helg. Hvordan orker man det?! Formen har vært noe skrall i dag.. 

Utpå ettermiddagen kjørte vi til Ski og parkerte bilen hjemme hos mamma. Deretter la vi Mimsen i vognen og trillet nedover til Ski sentrum. Vi var nemlig på jakt etter Solo-is. Kan du tenke deg noe bedre på en litt klein Søndag?? Det viste seg at det var et større prosjekt enn først regnet med. Vi trasket rundt fra bensinstasjon til bensinstasjon, og fant omsider drømmeisen - helt på andre kanten av Ski. Det ble litt av en søndagstur skal jeg fortelle dere ;-) 


Vi feiret med tre is hver i sola, og slukte hver vår flaske vann, før vi trillet hjemover mot huset til mamma igjen. Absolutt den rette kuren mot en noe halvdårlig form, det skal jeg love dere!

Da vi var ute på dagens tur, møtte jeg på den andre mannen i mitt liv. Vi hadde vært innom det fjerde stedet på jakt etter Solo-is, og gikk avgårde mot det femte stedet. Jeg snudde meg tilfeldigvis, og fikk øye på Teo som sto i andre enden av gaten sammen med pappaen sin. Jeg snudde meg brått og begynte å gå mot han. Da fikk han øye på meg, og spurtet alt han kunne mot meg, for deretter å kaste seg i armene mine. Det var som hentet ut av en film. Faktisk. Selvom det bare er et par dager siden vi var sammen sist, vet vi begge veldig godt at nå kan det være en stund til neste gang vi ser hverandre, og derfor var dette øyeblikket ekstra spesielt. Et par tårer trillet til og med bak brilleglassene mine, sentimental hønemamma som jeg er. Vi ble stående en halvtimes tid å tulle/leke/prate med Teo og Eirik, før vi trillet videre - en arm fattigere.


Nå skal mac legges bort og så skal jeg krype inn i armkroken til kjæresten. Ferien er over for denne gang. Sukk! Vi har hatt tre så sinnsykt fine uker sammen, som jeg kommer til å leve på lenge. Nå starter en ny hverdag igjen, med jobb og trening på Nicklas, og masse alenetid med barna for min del. Jeg skal innrømme at jeg savner han mye i hverdagen, og det er jeg ikke alene om! Vel, sånn er livet. Heldigvis har vi helgene :-)

God klem til dere som titter innom :-)
Følg meg også gjerne på instagram (monix87). Jeg nærmer meg 600 følgere. Det er GØY!

Ingen kommentarer: