mandag 19. august 2013

På gulljenta

Jeg må bare vise dere dette fine armbåndet som Mia fikk i dåpsgave. Det har allerede blitt plassert på armen hennes. Helt nydelig!


Navnet hennes er inngravert på gullplaten. Jeg har prøvd å ta bilder av det i hele dag, men min datter spreller mer enn en blekksprut med armene sine, så det var enklere sagt enn gjort gitt :-)
Hun fikk så utrolig masse fint i går. Blant annet et gullhjerte som jeg forelsket meg helt i. Kanskje jeg kan vise det en annen dag? For dere spesielt interesserte ;-)

Nå skal jeg tappe badekaret fullt med varmt vann. Kroppen er absolutt ikke på lag med meg om dagen. Jeg begynner å grine når jeg tenker på at jeg trolig aldri vil få kjenne på hvordan det er å være helt smertefri. Det er noe jeg har drømt om i flere år. Det må virkelig være en fantastisk følelse!
"Forskning har gjentatte ganger vist at FM pasienter faktisk har liten, eller ingen smertereduserende kjemikalier, og at vi også har færre opioidreseptorer i tillegg. Så når vi føler smerte, hjelper ikke kroppen til med å dempe smerten."
Jeg kommer nok ikke til å skrive så mye om kropp, diagnose og mine tanker rundt dette her på bloggen. Hvertfall ikke med det første. Jeg har nemlig ikke fått kjenne på hva jeg føler selv helt enda. Lettelse? Av og til. Fortvilelse? Ja, en del. At jeg skal lære meg å mestre smertene på best mulig måte? Ja, absolutt - det må jeg. Jeg tar én dag av gangen. Kroppen er jo lik som før, det eneste som har forandret seg er at jeg har blitt litt klokere og trenger ikke lenger lete etter svar. Jeg fikk riktig nok ikke det svaret jeg håpet på, men nå kan jeg lære meg å leve med dette på best mulig måte forhåpentligvis. Utfordring nummer 1: Å finne en balansegang når det kommer til trening. Man skal nemlig ikke trene for mye, og ei heller for lite. Fikk vite på sykehuset at akkurat det er en hard nøtt å knekke ;-)

Vi sees i morgen. Da trekker jeg en vinner av personlig almanakk. Meld deg på nå i kveld. Kjappa på!

6 kommentarer:

Tone sa...

så utrolig skjønt armbånd, og så søt mia er når hun sover :)

huff, det høres ikke ut som du har det noe godt med smertene, håper at selv om du ikke kan bli helt bra så finner du en måte som gjør at du kan ha det så bra som mulig!

Monica Jensen sa...

Ja, hun er nydelig <3

Takk for det :) Jeg skal finne ut av dette og takle dette på best mulig måte. Jeg setter meg ikke ned og blir der. Jeg er alt for glad i å leve og ha det bra til det :D Må bare ta én dag av gangen, og kanskje bli litt flinkere til å ta imot hjelp :)

Monica Jensen sa...

- og ikke minst å trene ;)

Anonym sa...

Nydelig jente og nydelig armbånd :)

Jeg hadde bare lyst å gi et lite tips ii forhold til diagnosen du har fått. Jeg har vokst opp med en mor som har fibromyalgi, og i alle år har høsten og vinteren vært værst for henne med alle værforandringene.Men for et par år siden kjøpte hun seg en infrarød-badstu. Bare en sånn en-mann sak som hun trekker over seg. Den varmen som denne gir henne har forandret livet hennes. Hun er langt fra smertefri, men holder "smertene i sjakk". Jeg håper det varme badet gjor at du fikk sove godt i natt! :)

Hilsen Marianne

Lillebølla sa...

Så fint armbånd da, og så koselig blogg du har. Min jente heter også Mia, men hun er 7 år:)

Frøken K sa...

Huff.. får helt vondt av deg.. Det er vel både og med en diagnose :/ Har ikke så mamge trøstende ord, men jeg tenker på deg!!
Masse klemmer ♥