søndag 11. august 2013

Jeg er heldig

Jeg går inn til barna mine. De sover fredfullt i hver sin seng. Så uskyldige. Så vakre. Jeg stryker dem over hodet og kysser dem i pannen. Jeg hvisker at jeg elsker dem og at vi sees i morgen. Jeg er så ufattelig takknemlig, som får lov å være mammaen til Teo og Mia. En kjærlighet som er så intens at det nesten kan gjøre litt vondt. En kjærlighet som faktisk ikke kan beskrives med ord. 


Sammen med Nicklas får jeg se disse to utvikle seg, lære nye ting og vokse opp. Vi får være med å forme dem, gjøre dem selvstendige og trygge på seg selv. Vi sørger for at de føler seg elsket hver eneste dag, og det vil vi alltid gjøre. Tenk så heldige vi er som får lov å oppleve dette. Det er virkelig ingen selvfølge, og absolutt ikke noe vi tar for gitt!

Da jeg var liten var min store drøm å være mamma. Nå er det mange brikker som ikke er på plass i livet mitt, men allikevel lever jeg drømmen min hver eneste dag. Alt det andre ordner seg, så lenge jeg har familien min. Det jeg skriver nå er så klisjé som det kan få blitt. Allikevel er det så dønnærlig som det kan få blitt. Jeg skriver rett fra hjertet. Jeg er heldig! 

2 kommentarer:

Véronique sa...

Du har kjempe fine barn ♥

Klem!

Fru Jacobsen - Kone og Mamma til 3 sa...

De er utrolig herlige. Og jeg kjenner også på den deilige følelsen av å få være mamma.