søndag 29. september 2013

På håndballkamp

Mia og jeg skulle svippe Teo og Nicklas til Ski, der bilen hans sto parkert hos mamma, før de skulle avgårde til Mossehallen og håndballkamp. Plutselig var vi på vei i retning Moss, med Nicklas bak rattet. Han ville ha med familien på kamp. Vi kunne jo ikke vite hvordan Mia ville takle det, før vi hadde prøvd...? Han hadde rett, og jeg hadde jo fryktelig lyst til å være med også, da!

Det gikk bra de første femten minuttene. Mia satt på pappas fang og tittet på kampen med store øyne. Plutselig fikk hun derimot veldig nok. Høye lyder, masse folk - de små blir fort overstimulerte. Jeg tok hun derfor i vognen og trillet litt rundt. Hun sovnet, men var nok ikke i den dypeste søvnen på grunn av alle lydene. Det ble en senere kveld på henne enn hva hun er vant til, så hun bikket over og ting ble sånn som jeg først fryktet. Konklusjonen er derfor: neste gang blir Mia hjemme med meg :-) Hun får fly fra seg i håndballhallen når hun blir året større tenker jeg!

Så over til litt mimring.... Jeg husker da jeg ble kjent med Nicklas for litt over to år siden. Jeg visste at han spilte håndball, men jeg ante ikke i hvilken divisjon eller hva det egentlig innebar. Han inviterte meg på en av seriens første hjemmekamper, og jeg dro med meg Live og ungene på denne søndagskampen. Like før kampstart sto vi og blomstret utenfor Skihallen. Jeg ringte tanten min som var litt mer oppdatert på håndballfronten enn meg, som sendte oss videre til FolloTrykk Arena. Jeg forventet maks femti tilskuere, og en helt vanlig lite engasjerende håndballkamp. Jeg har jo trossalt spilt selv en gang i tiden. Med jenter10 - og kjedet meg ihjel hvert eneste minutt jeg tilbrakte på den banen!


Da vi omsider kom oss til FolloTrykk Arena fikk jeg meg en liten overraskelse når jeg entret hallen. Det var godt over 1000 tilskuere på plass. Spillerne løp ut på banen én og en, mens en gedigen spotlight lyste dem opp. Det var masse musikk, masse heiing, trommer og show. Jeg ble litt paff.. "Så..det er seriøse greier dette håndballopplegget asså?", tenkte jeg - mens jeg gikk hånd i hånd med en gutt på 2år som så ut som om han hadde kommet til himmelen. Dette var dritkult!

Så, selvom jeg aldri før har vært spesielt håndballinteressert, gjør stemningen i hallen noe med meg. Når kjæresten i tillegg spiller, og man virkelig vil at laget hans skal vinne, er det umulig og ikke bli engasjert. Over natten ble jeg hektet - og fortsatt synes jeg det er stas å få med meg kampene. Nå gleder jeg meg bare til han er tilbake på banen igjen. Det gjør det hele enda mer interessant for meg som tilskuer ;-)


Nå skal jeg hvile stumpen i sofakroken en times tid, før det blir forholdsvis tidlig i seng. Jeg er helt pumpa, og trenger virkelig å lade opp batteriene før en ny uke! God natt :-)

1 kommentar:

Véronique sa...

Kule bilder av Niklas ;)