lørdag 7. september 2013

Vondt i mammahjertet

De av dere som følger meg på instagram har nok sett at vår kveld har vært preget av latter med venner. Da de dro, gikk latteren plutselig over til gråt og et verkende mammahjerte. Jeg er ikke den eneste som har besøkt Lykkelita sin blogg. Hun fødte sin døde datter i Mai. I kveld leste jeg historien hennes, og tårene fylte øynene mine i det sekundet jeg så den nydelige, perfekte lille jenta hennes. Det endte med ukontrollert hulking og en kjæreste som tørket bort tårene mine som rant i strie strømmer ned på tastaturet. For et mareritt!

Når jeg leste, kunne jeg føle frykten på hele meg. Håpløsheten. Fortvilelsen. Sorgen. Det er det verste en kan oppleve - å miste sitt barn. Det var dette jeg selv fryktet gjennom hele svangerskapet. Det er dette jeg selv har sett på nært hold i vår familie - flere ganger. Det må være den mest ensomme sorgen som finnes. Å miste et barn i mors liv. Jeg gråter med familien til denne fine jenta som aldri fikk vokse opp, fordi helsenorge lot mammaen gå alt for mange dager over termin. Det er en grunn for at jeg i begge mine svangerskap har kjempet med alt jeg eier og har for å slippe overtid selv. Jeg har blitt hørt, det ble ikke denne mammaen - og utfallet ble det verst tenkelige. Mammahjertet mitt verker!

Jeg måtte bare skrive ned noen ord nå i kveld. Dette var så vondt å lese. Livet er så skjørt, og så urettferdig. Nå skal jeg gå og holde rundt min egen datter, som jeg heldigvis har her hos meg. Og akkurat det priser jeg meg lykkelig for hvert eneste minutt, hver eneste dag!

Hvil i fred, nydelige lille Lykke 

4 kommentarer:

Gisela sa...

Huff, leste litt av et innlegg der på kvelden for noen dager siden. Syns det var så forferdelig, klarte ikke lese ferdig! Ente med MASSE tårer. Ble for sterkt for meg. Ble liggende å stirre på lillejenta vår, livredd noe skulle skje i løpet av natten. Vi skal være glad alt er bra med våre ❤

Julie sa...

Jeg leste det selv før jeg skulle på jobb i går! Endte med at jeg satt å gråt med kjøkkenbordet. Så utrolig trist! Og mammaen var like gammel som meg, og måtte planlegge en begravelse for sitt eget nyfødte barn :-( det er så fælt! Det er viktig at sånn kommer ut, jeg skal ihvertfall kjempe for å unngå for lenge overtid når jeg en gang skal ha barn! Det skulle ikke vert lov!

Véronique sa...

Jeg begynte å lese historien, men måtte gi meg. Klarte ikke å lese noe mer. Det var alt for sterkt for meg.

Annette sa...

Jeg leste det selv i går, og tårene ville ingen ende ta. Det må være så forferdelig. Så blir jeg samtidig så irritert over helsevesenet som lot henne gå så lenge over tiden!