fredag 11. oktober 2013

Fredagsunderholdning

Wow! For en respons på gårsdagens innlegg. Hvem hadde trodd at prevensjon skulle engasjere folk på den måten? Tusen takk for alle tilbakemeldinger, tips og råd. Vi har nok kommet fram til at vi skal invistere i en pearly (temperaturmåler). Det blir invistering i egen helse, føler jeg, da jeg blir helt tullerusk av alt som heter hormoner. Jeg holdt ut i noen uker, men i dag kastet jeg pillebrettet. Jeg vil være meg, enkelt og greit!

Så over til dagen i dag. Mia og jeg startet dagen på Avancia. Etter at humørsykpillene kom inn i bildet, har jeg ikke akkurat slitt ut treningstightsen. Jeg har vært mer opptatt av å spise og føle meg sur, enn å gjøre ting som gjør kroppen min glad; som for eksempel å trene. I dag satset jeg derfor stort, med både "stram opp" og "total balance". Det var innmari deilig, men jeg kan konkludere med at jeg er like sterk som en kvist. Etter "stram opp" var jeg så gelé i beina at de bokstavelig talt sviktet under meg. Det var et prosjekt i seg selv å stå oppreist under "total balance", og jeg fikk dermed ikke maks ut av den timen følte jeg. Bedre lykke neste gang. Det kan i det minste kun gå én vei, og det er oppover. At kroppen min virkelig har visnet det siste året, er det ingen tvil om. Her trengs det styrke og atter styrke - både her og der!


Ellers har vi handlet, gjort leiligheten klar for helgen og tatt en aldri så liten powernap på sofaen. Dager uten planer kan være både kjedelige og deilige. Det var i hvertfall stor lykke i huset når Teo kom hjem fra barnehagen. Endelig var fredagsunderholdningen på plass, og Mia fikk se et annet ansikt enn mamma sitt. Jeg får ikke understrekt det nok, men det er så herlig å se dem sammen. Det er ingen tvil hvem som er Teo sin største fæn - enn så lenge ;-)


Nå skal jeg straks svinge meg rundt på kjøkkenet. Jeg har lovet Teo kosekveld, og det innebærer hjemmelaget pizza, popcorn og film. Først må bare lillesøster i seng, så fokuset kan være hundre prosent rettet mot han. Det fortjener han, for selvom Mia er bitteliten kan hun virkelig ta mye plass til tider. Når man bare er fire (snart fem) år, trenger man litt alenetid med mamma og Nicklas innimellom også.

Til sist vil jeg runde av med et bilde av husets matmoms. Greit, store jenta er hun ikke, men glad i mat? Gjett om! Hvis jeg skal spise noe i fred, må jeg spise det ute av Mia sitt syn, for ellers hopper hun opp og ned i stolen sin mens hun roper etter maten min. Her går ALT ned. En av favorittene om dagen er blåbærmos. Det blir riktignok en del gris. Hun har en tendens til å spytte maten ut i hånden sin for deretter å gni den godt rundt i eget ansikt. Det må hun ha arvet fra pappaen sin. Jeg spiser veldig pent!


GOD HELG!

1 kommentar:

Live sa...

Pent og pent fru blom. Vet om fler som spiser med hele trynet:P <3