fredag 4. oktober 2013

Når tante og onkel er barnevakt

I dag hadde jeg bestilt meg en svært så etterlengtet time for napping og farging av bryn. Jeg spurte min kjære søster om hun ville passe Mia en liten time, og både hun og lillebroren min stilte opp. Hurra. En hel liten time midt på dagen til bare meg selv! 

Jeg hadde så vidt lagt meg til rette på Edmund salong, da telefonen ringte. Det var Isabelle, litt småhysterisk. Mia likte ikke maten sin og hun hadde ikke flere bleier igjen. I bakgrunnen hylte jenta mi så fælt at mammahjertet mitt nesten hoppet ut av brystet mitt. Jeg rakk så vidt å legge på, før broren min ringte meg - lettere småhysterisk han også. "Ehh, Monica. Jeg er på butikken. Jeg har sykla 2km med punga dekk. Hva slags mat spiser Mia? Og hvilke bleier skal jeg kjøpe?" Jeg tittet forundret på klokken, for å se etter hvor lenge jeg egentlig hadde vært borte. 18,5 minutt. Akkurat... 


Da jeg var ferdig, 15 minutter senere, ringte jeg for å høre hvordan det lå an med dem alle tre. Mia hadde sovnet i vognen sin, uten bleie. Og Michael hadde nettopp kommet hjem fra butikken med en haug med middagsglass og bleier. HEHE. Sånn er det når onkel og tante er barnevakt for aller første gang ;-) 

Til tross for en hylende bebis og litt humper i veien, synes jeg dem klarte seg riktig så bra. Isabelle fikk trøstet og roet ned Mia, mens Michael ordnet det praktiske. At min 14 år gamle bror skulle ta sykkelen fatt for å hamstre inn mat til min lille bebis, hadde jeg aldri trodd. Jeg har dog hørt rykter i ettertid om at han ble beordret avgårde av Isabelle. Da tør han ikke stort annet!

De 40 minuttene jeg hadde for meg selv, var ikke akkurat så avslappende som jeg hadde sett for meg. Men jeg fikk jo fikset brynene mine i det minste, og ser nå ut som den kvinnelige utgaven av Kaptein Sabeltann :-) #fail

Ingen kommentarer: