lørdag 1. februar 2014

En stor inspirasjon

Det er surrealistisk. Jeg er omringet med hundrevis med mennesker, og blant alle de menneskene er det flere som vet hvem jeg er. Lille meg. "Er du hun? Monica? Hun som ble manager på så kort tid og jobber via sosiale medier?" "Ehm..Ja, jeg antar..Ja, det er vel meg!". Det fikk jeg høre flere ganger i løpet av døgnet i Gøteborg, og selvom jeg ble litt tatt på senga der og da, er det jo utrolig gøy at jeg som er såpass ny i gamet blir lagt merke til. At folk spør meg om råd, og at jeg kan hjelpe andre med mine tips og råd. Det får meg til å innse at jeg tydeligvis gjør noe riktig ;) Sånn er det i Forever, du blir møtt av gode ord, komplimenter og skryt. Det gjør noe med selvfølelsen din. Alle burde oppleve det i sin jobb!


En av foreleserne i helgen er Ange Loughran. Hun startet i Forever for litt over 3 år siden. På disse tre årene har hun bygd opp en enorm global business, kun gjennom facebook. Siden jeg selv jobber mye via sosiale medier, synes jeg det var ekstra gøy å møte henne. Når ballen ruller i Forever, kan den rulle veldig fort - og det gir deg tonnevis med energi, motivasjon og pågangsmot :)


1511494_10152187219621352_71192793_n


Det er utrolig morsomt og lærerikt å være på slike events. Man får høre menneskene, som har gått veien før deg, fortelle om sine erfaringer og komme med sine tips og råd. Da innser du at dette kan jeg også klare, og det er en utrolig god følelse. Alt handler om å tro på seg selv. Det vil alltid være mennesker som vil komme med nedlatende ord til deg, for å gjøre deg usikker. Da er det viktig å bli døv på begge øra, og fokusere på hva du selv ønsker og fortjener her i livet. Hold fokuset på rett sted, så er det ingen som kan stoppe deg!


Da jeg begynte i Forever, husker jeg det var en som lo meg opp i ansiktet og sa; "Haha, så du tror du skal bli rik på aloe vera?" Jeg kunne blitt usikker på meg selv. Den ene setningen kunne gjort at jeg mistet troen på meg selv. I stedet svarte jeg med et stort smil om munnen: "JA!". Fra den dagen av bestemte jeg meg for at sånne type kommentarer skal gi meg motivasjon, ikke stjele den. For det finnes jo faktisk ingenting morsommere enn å bevise for de som ikke hadde troen på deg at du klarte det! ;)


Det som er så fint med disse produktene er at de hovedsakelig består av aloe vera. Aloe vera har bevist at det fungerer i over tusenvis av år. Så enkelt er det; det fungerer. Når det har bevist at det fungerer over en så lang periode må det jo være et godt produkt?! Jeg føler at Forever understreker det, ved å tilby alle kunder 90 dagers fornøydhetsgaranti - til tross for at produktet er blitt brukt opp. Det fungerer!


Så spør jeg deg; kunne du tenke deg å ha et hus og to biler før fylte 30, uten å ha lån på det? Hvilke muligheter har du til det?


Å vinne i lotto er ikke noe man kan belage seg på. Dessverre. Så enkelt er det ikke. Du kan eventuelt starte opp ditt eget selskap. Da må du først og fremst ha kunnskap, en idé og også penger som du kan invistere i dette selskapet. Med tanke på at 92% av alle firmaer som har åpnet i Norge ikke har overlevd over 20 år, kan jo dette være risikabelt på mange måter. Samtidig kommer man vel ingen vei hvis man ikke tør å ta en sjanse...? I Forever blir man tilbudt et eget "franchise selskap", uten at du trenger å invistere penger i det. Du trenger ikke engang klekke ut en idé, for den er klekt ut for over 30 år siden - og fungerer som smurt fortsatt den dag i dag. Kunnskapen vil du få, og med kunnskap følger trygghet. En annen ting som følger med i Forever er tid. Når du har bygd opp en karriere i Forever har du først og fremst tid til å være Mamma eller Pappa. Du har tid til å være en kjæreste for din samboer/ektefelle. Du har tid til vennene dine og du har tid til hobbyene dine. Og så kommer jobben inn i bildet. Skal du eie og drive ditt eget selskap kan jeg vedde lillefingeren min på at jobben står på førsteplass når det kommer til din tid. Sånn vil ikke jeg ha det - og det var én av mange grunner til at jeg så muligheten i Forever og tok ordene fra Torun sin munn; "....jeg blir forhandler!"


Nå skal vi prøve å komme oss ut døren og dra til mamma. Begge to i pysjen. Jeg fant fort ut at det ikke var så mye mat i hus, og siden det føles ut som jeg ikke har hatt et ordentlig måltid på over en uke, holder jeg nesten på å sulte ihjel. Vi rømmer med andre ord til et sted med mat :)

Ingen kommentarer: