onsdag 5. februar 2014

Fra liten til stor

Er det flere som føler at femåringen sin plutselig ble veldig stor over natten siste året i barnehagen? Både når det kommer til ord og oppførsel. Til tider minner han meg om en liten fjortis, og jeg synes ting skjer litt vel fort. Barn blir generelt for fort store (og tøffe i trynet)!


1780531_10151861944165738_1146195133_o


Når jeg maser, slik mødre ofte har en tendes til å gjøre, svarer han meg tilbake - og til tider sitter jeg igjen med følelsen: "Nå var jeg passe dum da!" Ofte må jeg også stille det samme spørsmålet hvertfall tre ganger, uten å få svar. Inni Teo sitt hode har nok han svart meg minst sju ganger, men han er så opptatt i sin egen verden, at han har rett og slett glemt å si ordene høyt. "Åhh, mamma, hørte du ikke at jeg svarte deg på det i stad eller?!" Ehm, for å være ærlig; NEI!


1624829_10151861943120738_1985116937_n


En ny ting som har blitt viktig for han, er alenetid. Han har nok fanget opp fra sin mor at man kan bli litt gal hvis man ikke får alenetid ;) Vel, fra spøk til alvor; alenetid er viktig. Før har han vært hypersosial, og skal helst sitte oppå oss når han gjør det meste. Han har likt at vi har sett på hva han driver med. Nå forsvinner han inn på rommet sitt etter barnehagen, med iPaden under armen, fordi han vil se på NrkSuper i fred og ro. Uten bråk fra lillesøstra, som "utrolig nok" også lager lyd i dette huset ;)


1623869_10151861889360738_1826701307_o


Jeg må med andre ord fra nå av friste han til å sitte i stua mest mulig, slik at han kan holde meg med selskap. Snart kommer jo årene der han 1) er sammen med kompiser 2) er på fritidsaktiviteter 3) låser seg inn på rommet så fort han er hjemme. Da vil jeg jo føle at jeg aldri ser han! Er han passe lik meg og broren min/onkel Michael, er han vel minst mulig hjemme. Wææ! De vokser alt for fort opp, så det gjelder å nyte disse årene som ofte kan bestå av våkennetter, lakenskrekk, kos på fanget, tullete fantestreker, omtenksomme ord og bløte suss på kinnet. Heldigvis har han fortsatt tid til noe av det - og sånn håper jeg det vil forbli i mange mange år til :)


Det morsomme er jo at jeg kjenner meg igjen i alt. Alt han sier og gjør. Det er jo meg for 15-20 år siden. Snakk om å møte seg selv i døra. Jeg kan dog ikke huske at det startet så tidlig. Jeg var liten hvertfall til jeg fylte sju år...


// Foto: Tor Solstad

Ingen kommentarer: