torsdag 27. februar 2014

Fraværende

Dere aner ikke hvor mange innlegg jeg har begynt på av den litt mer personlige sorten de siste dagene. Det ligger så mange kladder blant innleggene mine nå at man skulle nesten tro jeg sleit med en aldri så liten skrivesperre. Eller publiseringssperre. Alltid har slike innlegg kommet som perler på en snor for meg. Uten problemer. Plutselig har det derimot stoppet litt opp. Jeg tror jeg rett og slett må bli litt tøffere igjen ;)


Bilde tatt 28.11.13 kl. 20.54


Før kunne jeg dele sorger og gleder med dere. Ikke minst flauser. Shit, jeg har jo driti meg så mye ut opp gjennom årene at jeg kunne skrevet en hel bok. Fortsatt kan jeg rødme når jeg tenker på et par av hendelsene. Ene gangen var jeg på jobb og måtte en aldri så liten tur på do. Jeg oppdaget til min forfjamselse at tante rød hadde tatt turen på besøk. Når jeg står midt på gulvet og vasker meg både her og der, røskes døra opp og foran meg står en lettere sjokkert kollega. Jeg hadde glemt å låse døra. Der og da vurderte jeg faktisk å drukne meg selv i do. Den vanlige fredagspraten litt senere samme dag var ikke slik den pleide å være for å si det sånn. Kleint!


Bilde tatt 28.11.13 kl. 21.12 #2


De siste dagene har jeg prøvd å fortelle dere at jeg har følt meg litt fraværende i mitt eget liv den seneste uka. Jeg har hatt mye vondt. Syk baby. Lange netter uten søvn. Og ikke minst en wake up-call. Et lite filmklipp fra en god venninne som sørget for at jeg ble meg selv igjen. Å dermed ble den Mammaen jeg ønsker å være. Jeg har vært her, jeg har kost, jeg har lekt - men jeg har ikke lyttet. Tankene har vandret og jeg har vært fraværende. Det er godt med en wake up-call i ny og ned som minner deg på hvor heldig du er som har friske barn i hus, som du kan tilbringe hver eneste dag sammen med. Jeg er heldig - og det har jeg alltid i bakhodet. Selv på fjerde døgnet uten søvn.


Bilde tatt 28.11.13 kl. 20.54 #3


Forhåpentligvis blir det lettere for meg å skrive fremover nå. Nå som jeg har endelig klart å få ned tankene mine på "papiret". Jeg har to fantastiske barn, og jeg er veldig obs på at jeg skal være til stede for dem i deres våkentid. Når jeg da plutselig innser at jeg har vært helt fjern i godt over en uke, oppleves det faktisk litt sårt. De fortjener å bli hørt og sett. Da det gikk opp for meg, merket dem at mamma var seg selv igjen, for plutselig var jeg favoritten i huset igjen. Det er utrolig hva de små fanger opp. Mine kjære, vakre, omsorgsfulle, glade barn ♡


I´m back - og det skal feires med en give away. Titt innom i morgen tidlig :)

6 kommentarer:

Fru Jacobsen sa...

Kjenner følelsen... Jeg er også fraværende om dagen uten helt å vite hvorfor :( Stor klem til deg :)

monicajensen sa...

Nesten godt å høre vi er flere <3 Jeg tror det er februarmåneden som tar tak i oss. Godt det går mot vår nå. Vi trenger det :) Stor klem tilbake <3

Veronique sa...

Hvordan går det med Mia? Hva er det som skjer med henne?

reisemamma sa...

Det er helt innafor å være avkoblet innimellom. :-)

Cecilie sa...

Der kan vi alle være innimellom tenker jeg. Det er ikke lett å være personlig på bloggen.. men jeg tror vi alle kan kjenne oss i gjen i det du skriver. :) Håper det blir mer søvn fremover. Nyt helgen med den fine familien din. :)

Stor fredagsklem <3

monicajensen sa...

Det går bedre. Forkjølet, øyebetennelse og vondt i øret. Redd hun er et "ørebarn" som sin storebror :(