lørdag 1. februar 2014

Jentetid // Guttetid

Selvom skuffelsen var stor i noen minutter når jeg innså at det ikke ble noen tur til Hafjell med gutta våre på Mia og meg, var det veldig deilig å være igjen her hjemme for å sette av et helt døgn på å dulle, bysse og kose med den lille jenta mi som enda ikke er frisk. Å ha syke barn i hus kan være slitsomt, men når man er så innstilt på at tiden kun skal gå med til å gjøre tilværelsen litt lettere for den lille, går det greit. Da finner man fram superkreftene og musklene, og bysser og synger i timesvis. Det har vi gjort i dag. Tonnevis med kos på fanget, sanger og trilleturer rundt i stua. 1,5 time tilbrakte vi hos Mamma/Mormor også, før jeg innså at hun hadde det best hjemme, her hvor det er stille og rolig. Nå sover hun søtt i vognen sin og jeg er inne og vugger på den i ny og ned. Det er ikke så greit å være syk, spesielt ikke når man ikke får gitt ordentlig uttrykk for hva man trenger, ønsker og behøver. Da er det godt å være med Mammaen sin, for én ting er sikkert; Mammaer er det beste å ha når man er syk!


SAMSUNG CSC


Innimellom har det tikket inn bilder fra gutta som koser seg på fjellet. Teo med smilet på lur, som deltar på den ene aktiviteten etter den andre. Kjæresten i dress, som er så kjekk at jeg nesten døde på flekken når bildet tikket inn. De har det gøy, og det fortjener dem virkelig. På vei opp til Hafjell lurte Nicklas på om Teo synes det var dumt at Mia og jeg måtte bli igjen hjemme. Dette var svaret hans: "Nei, for da kan jo vi to ha en skikkelig gutteferie!" Sukk! Toppen av lykke er at de to har det så fint sammen ♡


Flere telefoner har jeg fått fra dem. Teo lurte på om det gikk bra med Miamor. En annen telefon fikk jeg da han ville fortelle, med ekstremt stor innlevelse, om alt han hadde opplevd. En tredje-fjerde-og femte telefon kom nå i kveld, da han skulle legge seg. Supergodt humør, men han hadde så mye på hjertet at det fort ble flere telefoner. I samtale nummer 1 nevnte han at han hadde fått vondt i beinet sitt i bassenget. Siden det tydeligvis ikke stemte, og siden han er ekstremt samvittighetsfull, besto samtale nummer 3 av å fortelle at han hadde ikke fått vondt allikevel - trolig redd for at Mammaen hans bekymret seg halvt i hjel over hvordan det gikk med beinet hans (noe jeg forsåvidt ikke gjorde..). Tidenes søteste gutt er han i hvertfall ♡ Det er dem begge to. Mia og jeg er heldige!


Nå skal jeg være fornuftig og komme meg til sengs. Det ble ikke så mye søvn forrige natten, og det er tidlig på´n i morgen også. Greit å komme seg i seng, sånn at jeg orker å være Mamma i morgen også :P God natt og drøm søtt!

2 kommentarer:

Sjarmøren sa...

Du er en fantastisk og fin dame <3

monicajensen sa...

Daaame? Jeg er vel ingen (gammel) dame vel...? Men takk for komplimentene sånn eller ;) Du er ikke så verst selv skal jeg si deg :)