torsdag 6. februar 2014

Lek og humor

Dere vet om den dritkule leken som går ut på å kaste en ting på gulvet? Og så plukker Mamma eller Pappa den opp... Og så kaster man den ned på gulvet igjen? Hvis Mamma eller Pappa går med på det, kan dette gjentas minst hundre ganger på rad. Den leken går det mye i her om dagen. Det kan være leker, servelatpølse, middagstallerknen eller generelt det som er innen rekkevidde. Ekstremt morsomt!


En annen ting som er morsomt, er å bli klappet for. Jeg personlig har alltid syntes at sånt har vært flaut, selvom det er jo bare et bevis på at folk setter pris på det du leverer. Nå høres det kanskje ut som at jeg har blitt klappet fram i livet. Det er altså ikke tilfelle. Takk.Gud.for.det. Mia derimot, hun elsker klapping.. Det morsomste er når jeg prøver å lokke i hun mat, og så klapper jeg etter hver skje. Da ler hun masse og gapere enda høyere når neste skje nærmer seg. Ergo; klapping fungerer som smurt hvis matlysten til ungen ikke er tipp topp ;)


SAMSUNG CSC


En annen ting vi er opptatt av her hjemme er å hjelpe hverandre. Vi er en familie, og vi hjelper hverandre der det trengs. Jeg tror Mia har lagt merke til at Mammaen hennes er over gjennomsnittet opptatt av husarbeid. Misforstå meg rett, jeg synes ikke det er gøy, men jeg synes det er deilig å ha det rent rundt meg. Kaos i hjemmet gir kaos i hodet! Får Mia tilgang til badet går hun derfor utelukkende rett bort til håndklær, kluter og gulpekluter, og river disse ut - for å brette dem pent og legge dem tilbake så klart. Jeg er ganske sikker på at det er hennes hensikt i hvertfall. Mammas lille hjelper ♡


Mye skjer nå. Tenk, hun er hele 10 måneder. Lille jenta mi nærmer seg året! Nå skal ting skje, og hun begynner å vise tonnevis med vilje, humor og sære sider ved seg selv. Jeg digger det! En ny "sær" ting, som jeg håper nøytraliserer seg litt, er å være pappadalt. Så til de grader også. Jeg skjønner at hun synes det er stas å se mer til Pappaen sin i hverdagen, men at hun skal gråte og strekke armene mot han når hun koser med meg, det er litt trist. Det er jo trossalt jeg som har hatt hun i magen min, født hun og gjør ca alt i hele verden døgnet rundt for at hun skal ha det bra. Er det lov å si at jeg blir litt sjalu? Jeg er jo stort sett vant til å ha to mammadalter i hus, så dette er veldig uvanlig for meg... Samtidig er det jo hyggelig for Nicklas, da!


I skrivende stund sitter lille snuppa på gulvet foran meg og danser i takt med musikken mens hun ler høyt. Ah, for en herlig alder, for en nydelig jente og for en braaa sang!

Ingen kommentarer: