onsdag 5. februar 2014

Maksimalt av det behagelige

God kveld!


Barna har sovnet for kvelden... Og våknet igjen... Jeg har brukt kvelden til å få unna regnskap for Januar. Nicklas har trent. Dagens andre treningsøkt for han sin del. På formiddagen dro vi sammen og trente, og det er både koselig og en smule irriterende. Mest koselig da. Det er ingen hemmelighet at jeg er svakere enn en gresshoppe. Jeg har fått beskjed av fysioterapeuten om at jeg skal løfte lettere, men heller ta flere repetisjoner. Kjæresten mener allikevel at jeg løfter for lett. Han mener jeg ikke presser meg selv i det hele tatt. At han har rett, kan være, men samtidig kjenner jeg det jo godt i kroppen etterpå, så noe riktig gjør jeg vel..? Når jeg trener alene tar jeg øvelsen, blir sliten og går videre. Når jeg trener med Nicklas derimot, tar jeg øvelsen, blir sliten, og så må jeg fortsette med den samme øvelsen til jeg blir dritsliten - det er her den irriterende biten kommer inn. Jeg vet jeg kommer til å takke han for det, men akkurat der og da er det ikke takknemlighet som står i hodet på meg ;)


"Når du trener, så presser du deg til det maksimale av det behagelige, og så tenker du "huff, nå begynte det å bli slitsomt!" og så går du videre til neste øvelse!", kommer det fra han morroklumpen jeg deler livet mitt med. Jeg lo godt og påpekte for han hva fysioterapeuten hadde sagt, men så slo virkeligheten til. Han har jo helt rett. Etter forrige fødsel har jeg overhodet ikke vært god på å presse meg selv. Når jeg blir ordentlig sliten gir jeg opp, i stedet for å tenke at jeg skal klare mer. Mål for 2014: Å presse seg selv mer. Gjør jeg ikke det, kommer det jo heller ingen resultater. Kroppen min må jo bli sterkere, og det innebærer å komme utenfor behagelig-sonen som jeg trives så godt i. Jeg mener, det er jo himla behagelig å løfte vekter fram til man blir sliten, for deretter å tusle videre. Haha! Og der, mine damer og herrer, har man hovedgrunnen til at jeg trives best på saltimer. Der må jeg følge programmet og jeg får pushet meg selv - uansett om jeg vil det eller ei ;)treningmonicajensenOver ser dere noen bilder fra før Mia kom til verden. Bildet av Teo er fra perioden jeg drev med "30 days shred". Teo var selvsagt med på samtlige økter. Holdt på å le seg i hjel når jeg tok jumping jacks og brukte meg som trampoline når jeg tok sit-ups. Ble noen harde økter ;) Her står han klar, med boxeren sin tredd rundt halsen, og er klar for dagens treningsøkt. Tidenes fineste og morsomste guttebass. Ikke rart jeg allid har kalt han for luringen ;)


I morgen skal vi prøve oss på treningsstudioet igjen. Da skal jeg virkelig imponere - ja, helt til svetten siler... Oboy!

1 kommentar:

Camilla Bjørk sa...

Så flink du er :) kom å tren en gang med meg! Klem