tirsdag 4. mars 2014

Latter forlenger livet

SAMSUNG CSC


Det var egentlig meningen at jeg skulle dele hvordan jeg helt plutselig har blitt kvitt hevelsen på korsryggen som jeg har hatt i flere år nå. Verken trening, massasje eller ulike terapeuter sin innsats har tatt knekken på hevelsen jeg har hatt på korsryggen, som har sørget for at rumpa og ryggen går mer eller mindre i ett. Jeg hadde begynt å gi opp, helt til søsteren til Nicklas "lugget" meg i ryggen her om dagen. I huden altså. Hun sa jeg var kjempestiv i korsryggen. Hun utdanner seg til å bli osteopat, så dette er ikke noe hun bare har funnet på selv ;) Nicklas har fortsatt med dette flere kvelder siden, for jeg synes det var godt. Eller godvondt om du vil. Etter en kveld med "lugging" av huden på korsryggen, var plutselig hevelsen borte. Fantastisk, eller hva? Hevelsen består av slaggstoffer som ikke har blitt drenert ut - til tross for stor innsats fra samtlige terapeuter. For første gang på mange år var hevelsen helt borte :)


...Så våknet jeg opp i dag tidlig. Stiv som en pinne. Ryggen verket som bare det. Jeg tok en titt i speilet. Hevelsen var tilbake. Jeg kom meg opp og ut, gjennomførte dagen - og nå sitter jeg her og jeg tror faktisk ikke det er ett eneste ledd i kroppen min som ikke gjør vondt. Fingrene, knærne, albuene, håndleddene, skuldrene.. Så med det tar jeg kvelden, og tenker at jeg elsker jobben min. Ingen sammenheng i det hele tatt, men det er de positive tingene i livet jeg prøver å fokusere på når jeg har det ekstra vondt - sånn som i kveld. Det er på de kveldene jeg ler mest. Utrolig, men sant. Det er sånn jeg takler det ;) Hadde ikke vi tullet og ledd på de dårlige dagene, hadde vi nok begge blitt litt smågale. Jeg hadde blitt gal av selve smertene, mens han jeg deler livet med hadde trolig blitt gal av å pleie meg. Senest i stad masserte han fingrene mine, mens begge to lo godt. For et liv, for en kropp - jeg er spent på om skranglekassa holder meg oppe når jeg er 80. Selvfølgelig gjør den det, for det har jeg bestemt :)


Jeg titter innom imorgen. Forhåpentligvis i bedre form da, for vi skal starte dagen vår med trening. Farfaren til Mia kommer for å passe, mens vi skal trene sammen. Som du ser på bildet så trengs det. Jeg eier ikke én muskel, og det tror jeg er kilden til alt vondt. En god start på dagen gir et godt grunnlag for resten av dagen!

1 kommentar:

Benedickte sa...

Godt å høre at den behandlingsteknikken kunne hjelpe litt på hevelsen! :D Håper formen er bedre :)