mandag 17. mars 2014

Sliten mams // Inspirasjonsdag

At jeg i det hele tatt prioriterer blogg nå, er helt utrolig. Dunkende hodepine og så trøtt at ansiktet mitt vrenges i gjesp konstant. Allikevel var jeg så innstilt på å blogge i dag at det  gjennomføres. Før jeg forteller mer om hvorfor jeg er så ødelagt sliten, skal jeg fortelle litt om dagen i dag. Inspirasjonsdag med Forever Living.


Firedelt bilde fra 16.03.14 kl. 22.49 #9


Jeg hadde teammedlemmer som fløy inn helt fra Averøy. Ann Kristin skulle feires som helt fersk supervisor. Det vil si at hun har hatt en omsetning på 60 000 kroner på to sammenhengende måneder. Det er BRA jobba! Jeg må innrømme at jeg blir fryktelig stolt når jeg ser jentene i teamet mitt lykkes. Ann Kristin klarte det til og med i den tøffeste perioden i livet sitt, da de fleste andre ville gitt opp. Hun hadde bestemt seg, og med et godt team i ryggen klarte hun det. Jeg bøyer meg i hatten!


Vi begynner å bli mange nå, og flere jenter skal feires ved senere anledninger. De som ikke hadde muligheten til å komme i dag. En ting man virkelig lærer i Forever, er at det er morsommere å gi andre anerkjennelse enn å få det selv. Når noen gjør en god jobb fortjener de virkelig å høre det!


Firedelt bilde fra 16.03.14 kl. 22.50 #9


Så over til virkeligheten her hjemme.. Vi har selskap av omgangsyken. Jeg fortalte jo i går at Mia hadde kastet opp. Da kvelden kom, kastet hun opp igjen. Jeg var innstilt på å måtte bli hjemme i dag, men når morgenen kom var hun frisk og rask - tilsynelatende hvertfall. Hun spiste godt også. Mamma kom for å passe ungene, for Nicklas hadde jo allerede dratt avgårde til Stavanger. Da jeg kom hjem noen timer senere, hadde ikke Mia spist noe som helst mat. Hun var fortsatt en skikkelig gladlaks, men jeg begynte å innse at formen hennes virkelig var skrall. Hun har jo hatt perioder der hun har kastet opp før, men dette var annerledes. Kvelden kom og hun kastet opp igjen - utover hele sengen sin, utover meg, utover gulvet. Omgangsyken var/er et faktum. Teo sin første omgangsyke var lik. Han var riktig nok bare fem måneder gammel, men han også kastet opp med mange timers mellomrom. Sånn holdt han på i én uke, og da ble han innlagt på grunn av dehydrering. La oss håpe at formen hennes er betydelig bedre i morgen, stakkars lille jenta mi.


Kvelden har gått med til byssing, trøst og masse kos. Hun hadde en halvtimes tid der hun bare lå i senga si og slappet av, og det var da det var leggetid for Teo. Det var godt å kunne gi han min fulle oppmerksomhet da, slik at vi fikk gjennomført våres leggerutiner som vi pleier. Femåringen er litt sår om dagen, og har en tendens til å bli litt ekstra fort sint på mammaen sin. Jeg skal innrømme at det har vært noen tøffe dager. Da er det bare to ting som hjelper. Tålmodighet og masse oppmerksomhet. Så i kveld var det ekstra godt å få den halvtimen sammen, bare oss to. Svært nødvendig og etterlengtet!


Nå sover endelig Mimsen. Det tok mange timer, men til slutt - etter en flaske melk - fant hun roen i vogna si. Vogna står her ved siden av senga. Jeg er nemlig spent på hvor lenge hun holder melken innabords. Det pleier å gå gæærnt etter de flaskene.. Jeg prøvde andre løsninger, men melk var det eneste hun ville ha. En svak versjon riktig nok. Jeg må på apoteket og kjøpe inn GEM i morgen. Noe sier meg at også jeg spyr galle i løpet av natten. Omgangsyken er jo ikke noe særlig smittsomt ;) Så lenge Mia snart blir frisk, og Teo slipper unna, er jeg fornøyd. Bank i bordet!


NÅ skal jeg sove. Greit å lade batteriene litt, for jeg vet jo ikke hva slags natt vi har i vente. Stakkars Nicklas sitter stuck i Stavanger med et forsinket fly, så jeg tipper han er passe sliten når han kommer hjem om noen timer. Jeg får legge meg til lading så lenge. God natt og sov godt**

Ingen kommentarer: