fredag 7. mars 2014

Smile :)

Av en eller annen grunn har nordmenn for vane og ikke smile til fremmede. Hvorfor skal det være så vanskelig å gi et lite smil til en forbipasserende? Tenk at ditt smil faktisk kan gjøre dagen til en vilt fremmed flere hakk bedre?! Vi har virkelig mye å lære av andre land når det kommer til det å være hyggelige og imøtekommende.


I går når jeg hadde time hos osteopaten, kom jeg inn på venterommet, og alt som var ledig var en sittegruppe med plass til to stykker. Midt i denne sittegruppa satt én dame og veska hennes. Jeg stelte meg ved siden av henne og spurte pent om det var ledig. Hvis blikk kunne drepe... Hun så på meg som om det var jeg som var frekk, trakk vesken et par hakk nærmere seg selv, og flyttet rumpa si 1ml bort. Jeg fikk most meg ned ved siden av henne. Jeg merket at luften ble slått litt ut av meg. Hun hadde munnen pekende så langt nedover at munnviken subbet i gulvet. Det smittet nesten litt over på meg, før jeg tok meg selv i det og tenkte at jeg overhodet ikke hadde lyst til å se ut som en grinebiter, slik hun gjorde. Resten av dagen smilte jeg.


SAMSUNG CSC


Det koster ikke meg en kalori å smile til ukjente mennesker. Heller ikke si hei. Er jeg i godt humør, så viser jeg det til andre også. Etter osteopatitimen var det en som påpekte det for meg. Jeg kunne vært som den sure dama på venterommet, men i stedet smilte jeg. Også til ukjente, egentlig uten å tenke spesielt over det, før en mann stoppet meg i Ski sentrum og sa; "Du må aldri slutte å smile!". Da gikk det opp for meg at mitt smil fikk den mannen til å smile. Han påpekte det for meg, og det igjen gjorde meg enda gladere. Det er ikke så mye som skal til. Smil til ukjente. Vær imøtekommende. Det er ikke så innmari vanskelig. Jeg kan love deg at dagen din blir bedre, og det samme blir kanskje dagen til hun du passerer i rulletrappa på kjøpesenteret i nærheten av deg. Bare smil!


Nå sier ikke jeg at jeg går rundt og ser ut som en vandrende lykkepille. Jeg har mine dager jeg også.. Allikevel koster det meg lite å smile til mennesker jeg møter på gata. Det verste som kan skje er faktisk at jeg får et smil i retur, eller et hei. Og akkurat der er vi unge mye flinkere enn den eldre generasjonen. Vi smiler mye mer til ukjente. Det er i hvertfall min oppfatning. Kanskje mye annet rakner her i samfunnet, men vi ser i hvertfall gladere ut da. Haha!


Lag deg en fin dag. Jeg skal straks avgårde for å svømme, før søsteren til Nicklas kommer på besøk. Bursdagsjenta skal feires :)

2 kommentarer:

divamamma sa...

Så bra innlegg. Er så utrolig ENIG! Jeg er jo halvt thai, og det er en grunn for at det blir kalt for smilets land. Alle er så høflige og smilende. Hver gang vi har vært der og lander på Gardemoen så blir man nesten deprimert. Alle er sure, løper på deg, skumper borti deg, og det UTEN å si unnskyld.
Vi i Norge skulle sett mer sørover, og kanskje lært litt mer om hvordan vi skal bli et "varmere" folkeslag :-)

Stine sa...

Helt enig. Jeg bor ikke lenger i Norge, men I Canada. Og her er folk veldig høflige, sier unnskyld om de såvidt er borti deg, holder døra oppe for andre, reiser seg for eldre på bussen eller toget, takker busssjåføren for turen osv... Lista er utrolig lang, og når jeg er hjemme i Norge ser alle ned, smeller døra i tryne på deg, og sier overhodet ikke unnskyld om de skulle gjøre deg noe.. Nordmenn i et nøtteskall...

Jeg har forresten et spørsmål til deg, men jeg har full forståelse om du ikke vil dele dette offentlig. Men for en stund tilbake husker jeg du spurte oss om tips til prevensjon, og at du endte opp med å kjøpe et apparat. Jeg lurte på om du ville dele dine erfaringer så langt, fungerer det? Stoler du på den? Men som sagt, jeg forstår hvis det blir for privat :-)