onsdag 23. april 2014

Comfortsonen

Omtrent hver dag motiverer jeg mine kollegaer til å bevege seg ut av comfortsonen sin. Eller prøve å utvide comfortsonen. Det kan være alt fra å sende en gammel bekjent en melding, eller oppsøke en totalt fremmed person på gata. Hver dag utvider alle comfortsonen sin ørlitegrann, og det er en utrolig stor mestringsfølelse. Det er her den personlige utviklingen kommer inn ;) Jeg lærer og motiverer andre til å tørre og prate med mennesker. Når man først tør, ser man at det ikke er så farlig. Heller tvert imot. I stedet fører det til nye vennskap og nye kontakter. Da igjen er man klar for å strekke seg et lite skritt videre, for å utvide comfortsonen sin enda litt mer... :)


409752_10151910820050424_1319553756_n


De som kjenner meg vet at noe av det verste jeg vet er å prate foran mennesker. Jeg blir kvalm og svimmel bare av tanken på å gjøre noe så dumt. Jeg fikk derfor fritak fra å holde foredrag på skolen, og jeg har aldri holdt en eneste tale i mitt liv - ikke engang foran nærmeste familie. Jeg rett og slett hater å stå der, skjelvende, med alles øyne vendt mot meg. Siden den dagen jeg begynte i Forever har jeg sagt til meg selv at jeg håper jeg en gang kan stå på scenen og faktisk like det. En gang om 10 år eller noe sånt.. Trossalt, la meg ta ett skritt av gangen!


Ironisk nok ble jeg kontaktet i dag (og ikke om 10 år), for å høre om jeg vil holde et foredrag foran minst 150 personer. Jeg skal fortelle om mine erfaringer og dele mine tips og råd. I hele tre(!) kvarter. Jeg ble umiddelbart kvalm med en gang jeg fikk spørsmålet. Så lo jeg og tenkte at det var uaktuelt - og så tenkte jeg på teamet mitt, kollegaene mine, vennene mine... De som utfordrer seg selv hver eneste dag for å nå sine mål, mens jeg forsiktig hjelper dem i riktig retning. Jeg må jo være et godt eksempel. På grunn av dem klarer jeg ikke å si nei, til tross for at jeg føler jeg beveger meg flere mil utenfor min comfortsone. Det du ikke dør av, gjør deg sterkere, eller noe... Et par timer senere ble jeg kontaktet av en annen, fra et helt annet sted, som lurer på om jeg vil holde foredrag for ca 50 stykker, der jeg forteller om min jobb og karriere. Altså.. Hva skjer?! Jeg klinte til og sa ja til det også, jeg - og nå skjønner jeg ikke helt hva jeg driver med. Hurra for personlig utvikling, sceneskrekk og skjelvende stemmer. Så lenge jeg ikke tisser på meg så bør jeg igrunn være fornøyd :) Mestringsfølelsen etterpå bør være god - og hvem vet, kanskje jeg en dag lærer meg å like det...


how-to-expand-my-comfort-zone


Har du noen gang hoppet langt utenfor din comfortsone og faktisk overlevd? I såfall vil jeg gjerne høre DIN historie :)


Jeg titter innom i morgen med oppskriften på knekkebrødene som går ned på høykant her hjemme. Lag deg en bra kveld!


Capital Cities – Safe And Sound

4 kommentarer:

Fru Jacobsen sa...

Flink du er :) Blir du for nervøs får du låne en bleie av Mia så er du på sikre siden :P Nei da... Men du er tøff som tar dette på så strak arm :)

monicajensen sa...

Hehe, tar det nok ikke så på strak arm som det høres ut her ;) dette er en laaang prosess, men heldigvis har jeg litt tid på meg. Jeg har også fått tilbud om å få hjelp og litt tips til hvordan jeg kan lære meg å prate foran mennesker. Håper bare jeg klarer å gjennomføre det :)

Alicehamran sa...

Hoihoi, dette klarer du KJEMPE bra :) Husker når jeg skulle holde første foredrag i 45 min, makeupveiledning.. Hah! Trodde jeg skulle dø. MEN det gikk fint, så klarer jeg, da klarer IHVERTFALL du :)

monicajensen sa...

Wææ, synes sånt er helt forferdelig, så vet ikke jeg ;) men takk for at du har trua :)