torsdag 8. mai 2014

En liten bestevenn

Etter tre måneders pause fra mammapermisjonstilværelsen, tenkte jeg å oppdatere dere litt om hvordan ting går her hjemme:


Jeg har fått meg en liten bestevenn. En liten jente som legger armene sine rundt halsen min, gir meg verdens beste kos, mens hun samtidig sier "mmmm". Hun lyser opp når hun ser meg, fotfølger meg og ler med meg - dagen lang. Denne bestevennen er selvsagt Mia ;) I de tre månedene Pappaen i hus har gått hjemme i pappapermisjon, har hun vært skikkelig pappadalt. Type; strekker seg alt hun kan mot pappaen sin, samtidig som hun hyler, mens hun er i armene mine!! Buhu, det har vært rart. Jeg er jo vant til å være favoritten. Et par ganger har jeg faktisk furtet litt for meg selv, siden Nicklas plutselig er favoritten til begge barna, men så har jeg sagt til meg selv at det er helt normalt. Teo er i rette alder der kyss fra mamma er det siste han vil ha, og Mia har endelig fått masse etterlengtet tid med Pappaen sin. Vel, no more, haha. Endeliiig er Mamma på banen igjen, og det liger me ;) Teo derimot... Han er 5,5 år, verdens tøffeste, og kastet nesten opp i sin egen munn da jeg fortalte han her om dagen at når han var liten sa han at han skulle gifte seg med mammaen sin når han ble stor. Håper han vokser det av seg, og blir superfæn av suss og kos fra mammaen sin igjen... Har hørt at sjansen er stor for det...! Heldigvis får jeg lurt til meg litt kos hver dag, og selvom han ikke vil innrømme det, vet jeg at han synes det er koselig - til tross for at det meste jeg sier og gjør er skikkelig teit :)


SAMSUNG CSC


Lille trulte som har vært verdens roligste og mest tålmodige baby, er i aller høyeste grad fortsatt tålmodig - men for en vilje hun har begynt å vise. For all del, vilje er bra, men veldig uvant. Her er det snakk om å slenge seg dramatisk ned på gulvet hvis ting ikke går hennes vei, kaste seg rundt i bilstolen hver gang vi skal kjøre bil, stå i sengen hver kveld og kaste absolutt alt i sengen sin ned på gulvet.. Ja, jeg tror (håper) flere kjenner seg igjen ;) Når oppdragelsen slår inn for fullt, så tipper jeg at vi kan få litt å bryne oss på. Det er enda en god stund til (heldigvis). Det eneste vi forventer at hun gjør nå er å takke pent for maten, sette inn i oppvaskmaskinen etter seg og re sengen hver morgen.. No biggie!


SAMSUNG CSC


Hun er ikke bare full av vilje, hun er også dødssmart. Jenta vår har lært seg kinesisk. Jepp. Hun prater ikke så mye norsk, men hun går for en litt annen variant; nemlig å lære seg samtlige språk før hun etterhvert vil svitsje over til norsk. Nå er det kinesisk som er poppis, og jeg blir helt fascinert over hvor flink hun er :) Sånn er det når man har to foreldre som er så vanvittig gode språklig!


SAMSUNG CSC


Ellers går ting sin vante gang her hjemme. Vi leker på gulvet, øver på å sovne av seg selv på dagtid etter tre måneders luksustilværelse med Pappa (jeg er litt svak, så det går ikke så bra egentlig..), spiser mat, leser bøker, triller turer og har fått tatt igjen litt venninnetid. Vi har det bra :)

Ingen kommentarer: