onsdag 7. mai 2014

Mine usynlige smerter

Når man har en usynlig sykdom, som fibromyalgi er, kan det være tøft både fysisk og psykisk. Man er redd for at andre skal oppfatte deg som en hypokonder, en sytepave, giddalaus eller pinglete. Det er derfor sjelden jeg forteller hvordan jeg egentlig har det. Nicklas vet, for han ser det og opplever det daglig. Mennesker utenfor våre fire vegger har ingen anelse. Jeg er en god skuespiller når det kommer til plagene mine. Jeg er flink til å fortrenge. Det er fordi jeg vil så mye, og jeg ønsker ikke at kroppen min skal hindre meg fra å gjøre alt jeg vil gjøre. Det er det sikkert flere som kjenner seg igjen i?


SAMSUNG CSC


Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har funnet en jobb som passer min helse og min hverdag. Nå kan jeg jobbe når jeg vil, hvor jeg vil - ofte i liggende stilling med en stor pute under hodet. Jeg kan ta pauser akkurat når jeg vil. Jeg kan ta alt i mitt tempo, og allikevel kommer resultatene. Jeg har lært meg å være effektiv når jeg først jobber! Siden jeg nå kan ta hensyn til egen kropp-og helse, har jeg flere gode dager enn før. Jeg slipper å presse meg selv, jeg har tid til behandlinger, jeg har tid til gåturer, jeg har tid til å starte dagen med et langt, varmt bad.. Tidsklemma eksisterer ikke på samme måte som før lenger. Det er jeg glad for, for min kropp har ikke godt av stresset som følger med tidsklemma!


Jeg kan ramse opp smertene og hvor de ofte befinner seg, i hvilken grad, men jeg ser ikke poenget. Fibromyalgi skal ikke styre meg. For hver dag som går føler jeg at jeg får mer og mer kontroll. Jeg lærer meg for hver dag som går å ta mer hensyn til meg selv og min kropp. Nå gir jeg meg mens leken er god. Før presset jeg meg dag etter dag, helt til jeg møtte veggen og ble langtidssykmeldt. Det har skjedd flere ganger enn én gang. Når jeg nå merker at "nok er nok", legger jeg bort mac og telefon - jeg gjør meg selv utilgjengelig, slik at jeg kan bruke energien min på de aller nærmeste, familien min, mens jeg henter ny styrke. Jeg kobler av! Om det er klokken 11 en tirsdagsformiddag eller klokken 19 en fredagskveld, har ingenting å si. Jeg styrer dagene mine selv, og det er min redning. Nå har jeg overskudd til familien, som er det aller viktigste for meg.


SAMSUNG CSC


At jeg er takknemlig er en stor underdrivelse. Jeg må klype meg selv i armen for å se om jeg drømmer. Min store frykt var å bli ufør. Jeg vil så mye mer i livet. Ikke ønsker jeg begrensningene som følger med det å være ufør heller. Det er godt å se at lyset i enden av tunnelen ikke var et tog. Nå kan jeg bygge meg opp, samle energi, og forhåpentligvis få mange flere gode dager iløpet av ett år enn vonde. Heldigvis går det bare én vei nå, og slik håper jeg det fortsetter. Trikset er å godta, ta hensyn (med alt det innebærer) og fokusere på det positive!


Er du i samme situasjon som meg? Vit at det finnes muligheter for alle. Min vei karrieremessig er ikke noe unikt eller annerledes den dag i dag. Forskjellen er at jeg kastet Jante av skulderen, valgte å se mulighetene og legge skeptikeren bort. Herregud, så glad jeg er for det! At jeg har fri tilgang til fantastiske produkter som hjelper meg i hverdagen, er bare en ekstra fin bonus :)


Link til filmklippet finner du HER.

2 kommentarer:

Hege :) sa...

Så flott innlegg du har skrevet :) Jeg syns det er godt at noen skriver ærlig om dette! Jeg har selv en mor med Fibromyalgi, og ser jo hvor vondt hun har tidvis og ikke minst hvor sliten hun er. Men for alle andre rundt henne, så er sykdommen helt usynlig. Og så vil hun jo ikke skuffe noen, og presser seg gjerne mer enn hun bør. Men lytter man til koppen slik du gjør, så kan man klare nesten hva som helst, og sykdommen blir ikke en stopper for drømmer :) Masse lykke til videre! :)

monicajensen sa...

Tusen takk :)

Ja, den er usynlig - og det er både deilig og vanskelig. Man blir sjelden tatt hensyn til, selv når kroppen skriker av smerte. Jeg har dager der jeg har så vondt at jeg nesten blir gal, tålmodigheten er borte og jeg føler jeg skal spy hvert sekund. Klarer jeg å ta hensyn, noe jeg har blitt flinkere til, så har jeg flere gode dager fremfor dårlige - så jeg må bare prøve å være flink :)