onsdag 18. juni 2014

Å være tobarnsmamma

Overgangen fra ett til to barn var ikke spesielt overveldende. Lillesøster har sovet godt hele veien, og storebror har vært omsorgsfull og aldri vært i nærheten av sjalu. Det har gått, hva jeg vil kalle, over all forventning. Nå som Mia har rundet 1 år og Teo begynner å bli hakket mer selvstendig og klar i sine meninger, merker jeg plutselig at jeg har to barn. Heisann! Jeg må innrømme at det er dritslitsomt i perioder. Jeg er også overbevist om at de få grå hårstråene jeg har fått, har kommet på grunn av barna. Det samme med "sinnarynka" i pannen - og "smilerynkene" rundt øynene.


SAMSUNG CSC


Det er ingen i hele verden som får meg til å smile sånn som dem gjør. Ja, vi har morgener der jeg aller mest har lyst til å kaste begge ut på plenen. Vi har kvelder der jeg er mest fristet til å ta på meg joggeskoene og gå meg en tur, mens ungene kan hyle i hver sin seng. Heldigvis blir det slitsomme overskygget av det hyggelige. Det koselig. De glade stundene, der ungene får meg til å smile omkapp med sola. Det er slike stunder som gjør det hele verdt det. Stresset, søvnmangelen og lite voksentid kommer i skyggen - hvertfall for et lite øyeblikk. Fram til innestemme blir til utestemme, latter blir til sutring og forventninger blir til trassanfall ut av en annen verden ;)


Når Mia våkner etter formiddagsduppen, og alt hun vil er å sitte på fanget mitt å kose, da blir alt annet ubetydelig. Da legges alt annet bort, slik at vi kan nyte den verdifulle kosetiden - bare oss to. Sånn kan vi sitte i en halvtime. Da fylles hjertet mitt opp med en ubeskrivelig kjærlighet som ikke kan beskrives. Akkurat da står tiden stille. Akkurat da er jeg overbevist om at jeg er verdens heldigste person!


SAMSUNG CSC


Når jeg skal levere Teo i barnehagen, og han kommer løpende etter meg, fordi han bare ha en kos til - en lang kos til - da blir dagen ekstra fin. Han holder armene sine rundt halsen min, og jeg holder rundt hele den store lille kroppen hans. Akkurat da er livet perfekt. Jeg kunne stått sånn for alltid - og nyter tiden til det fulle, før han hvisker inn i øret mitt at han elsker meg og løper for å leke med kompisene. Da presser tårene på. Ikke fordi jeg er lei meg, men fordi jeg er lykkelig. Lykkelig fordi jeg har en så flott gutt som jeg får lov å være mammaen til.


Det er deilig å være tobarnsmamma. Få se søskenkjærligheten mellom dem. Få være mamma til to så forskjellige, men samtidig like personer. Få ta del i gleder, sorger, drama og små bagateller som er store for dem. Så hva så om jeg får lyst til å rive av meg håret iblant? Jeg ville ikke byttet dette mot noe. De sørger for at livet mitt har mening, og tårene er aldri langt borte når jeg ser på dem og hva dem får til. Betydningen "stolt" gir en helt ny mening :)


SAMSUNG CSC


Klem fra en STOLT tobarnsmamma, med små grå hår og et stort smil om munn**

1 kommentar:

Fru Jacobsen sa...

Så enig med deg :)

Men jeg merker at overgangen fra to til tre var større. Kanskje fordi vi har dem så tett 2009, 2010 og 2013 :) Men jeg ville ikke byttet bort en trassen tre åring som skiker av full hals at jeg er dum og hun vil flytte til naboen med noe som helst. Og den herlige følelsen når jeg leverer største i bhg og jeg får en kos, suss på kinnet og "mamma, jeg elsker deg. Vi sees etterpå". Og de små lubne hendene til 1 åringen rundt halsen når jeg skal skifte bleie og hun gir verdens lengste kos <3

Ja, jeg er så sliten til tider at jeg kunne tenke meg å grave meg under dyna, og ja planer jeg legger går stort sett i vasken pga et eller annet. Men FY så mye kos det er som overskygger det negative 100%