torsdag 26. juni 2014

Plutselig er du borte

Jeg hadde en veldig skummel opplevelse i dag, som kunne endt skikkelig skikkelig gæernt. Mia og jeg hadde nettopp vært i Son, og var på vei til Mamma i Ski. Vi hørte på musikk og koste oss som vi alltid gjør når vi kjører bil. Helt plutselig kjente jeg at jeg ble trøtt. Skikkelig trøtt. Like etterpå bråvåknet jeg. Da er bilen utenfor veibanen, og like foran oss er en lyktestolpe. Jeg kjørte i 80 km/t. Jeg klarte å vri rattet kraftig mot venstre, slik at vi kom oss opp på veibanen igjen. Hjertet hamret i brystet mitt. Vi var så innmari nære den lyktestolpa! Ikke tenkte jeg over at øynene falt igjen. Jeg rakk så vidt å tenke over at jeg var trøtt, før jeg var borte. En utrolig ekkel opplevelse, og jeg kjenner jeg fortsatt har en liten klump med angst i magen. Hva hvis jeg ikke hadde våknet når jeg våknet?


Da jeg kom fram til Mamma fortalte jeg om hva som hadde skjedd. "Monica! Du må jo stoppe når du blir trøtt!!" Ja, jeg må det - og det har jeg også gjort flere ganger tidligere når jeg har merket at jeg har blitt sigen. Denne gangen var det dog annerledes. Jeg rakk så vidt å kjenne på hvor sliten jeg var før øynene falt igjen - og jeg koblet ikke engang at jeg lukket dem. Jeg er så takknemlig for at det gikk bra. Jeg orker ikke engang å tenke på hvordan det kunne ha gått. Det var litt ekstra godt å holde rundt Mia når bilturen var over!


SAMSUNG CSC


Jeg forsto vel i dag hvor lett ulykker faktisk kan skje. Er du ukonsentrert et bittelite øyeblikk kan det være nok. Jeg trengte nok en liten wake up-call. Fra nå av skal jeg være mer obs, og stoppe i dét jeg merker at jeg blir trøtt, og ikke tro jeg kan holde ut noen minutter lenger. Det kan skje så utrolig fort, og du har ikke kontroll over situasjonen. Plutselig er du bare borte!

Ingen kommentarer: