lørdag 12. juli 2014

Kjærestekveld gone wrong

Kjærestetid har vi fått denne uka, hvis man ser på fotballkamp og boklesing som kjærestetid. Kan være koselig det også, men i går hadde vi planlagt en helaften, med spill, øl og god mat - etter barna hadde sovnet. Bare tid til oss, nå som krimboka er ferdiglest og kvota med fotballkamper for et helt liv er sett, hvertfall fram til neste kamp ;) Vel, kjærestekveld gone wrong. Det slår aaaldri feil!


Når jeg egentlig skulle sittet på terrassen med my man og kost meg med han, trillet jeg en eviglang kveldstur med minstesjefen som ikke fant roen. 10 kleggestikk og en tom ølflaske senere, tok Nicklas over, og trillet den samme turen - fram og tilbake, fram og tilbake. Hun sovnet aldri. Tydeligvis var det noe som plaget henne veldig i går kveld. Rundt klokka 23 flyttet vi hun over i sengen, og så la Nicklas seg sammen med henne, mens jeg ryddet opp etter kvelden som aldri ble noe av. Da fant hun roen, til tross for at det tok en stund før hun sovnet ordentlig. I 1-tiden var hun i drømmeland, og da var vi så dødsslitne at vi bare kastet oss ned i fosterstilling i senga, klare for å lade opp batteriene til en ny dag med barna. Det var da Teo kom hylende inn på rommet. Han hadde mareritt om bjørner med to hoder, eller noe. Han fant trøst i mamma sin armkrok, mens Mia som endelig hadde sovnet, sto i senga og hylte for full hals. På´n igjen. Det er på slike tidspunkter man elsker småbarnstilværelsen :) Vi tok hvert vårt barn. Gutta på ett rom og jentene på ett annet. Da sovnet alle fort, og vi våknet opp like etter klokken 09 i dag, fortsatt på hvert vårt rom. Tidenes kjærestekveld :)


wpid-20140712-093533.jpginstagram @monicajensenorg: på kveldstur med minstesjefen


Det er som Nicklas sier, med glimt i øyet; "Når det ikke blir noe av kjærestekvelden, er det en god nummer 2 å tilbringe hele kvelden med barna, etter en hel jævla dag sammen med dem!" Det er lov å innrømme at man foretrekker sovende barn på kveldstid, vel? ;) Heldigvis kan man smile av det hele i dag. Det er jo ganske ironisk. Det er også det som er så fint med småbarn i hus. I perioder er det dødsslitsomt, men man glemmer så fort, og det er alltid kosen og de gode minnene man sitter igjen med. Alt annet får bare være en god historie ;)

4 kommentarer:

divamamma sa...

Hahahaha! ÅHHHH!! Kjenner meg igjen..... Fantastisk skrevet.

Tanita.blogg.no sa...

Hehe, typisk !:) bedre lykke neste gang;-)

Stine Lervik sa...

Shit, det er så typisk! Sist vi skulle på kino måtte vi dra hjem midt i filmen fordi ene sengen var utspydd. Og det skjer ca aldri, men selvfølgelig når vi har satt av tid til hverandre :P Kanskje de merker at det er noe på gang? :P

Fru Jacobsen (@frujacobsenno) sa...

Haha, kjenner meg sååå igjen :)