tirsdag 1. juli 2014

Status: 8 dager senere

SAMSUNG CSC


Vi har nå gått inn i den andre uken uten Teo. Huset føles tommere for hver dag som går. Nå er det 8 dager siden vi sist så hverandre, og savnet har blusset opp i meg for fullt. Åtte dager borte fra barnet sitt er lenge - og da er det ekstra vondt å tenke på at det er enda fem dager til vi sees igjen. Mammahjertet har det ikke helt bra nå. Det er godt å savne, men det får da finnes grenser!


Vi pratet sammen på telefon i stad. Jeg hørte han smile gjennom telefonen. "Hei Mamma, jeg kommer hjem etterpå. Jeg er ferdig med å være hos Pappa, jeg kommer hjem etterpå!" Hvordan skal man avvise det da? Fortelle at det ikke er tilfelle? Jeg skulle jo ønske at det var sannheten. Det viste seg at de var på hyttetur, og at de skulle hjem i dag. Så klart forbinder han "hjem" med huset vårt, det er jo her han bor. Da jeg fortalte at han skulle være hos Pappa noen dager til, og kose seg videre med han, svarte han med: "Men jeg har jo vært hos Pappa i veldig mange dager nå!" Da var det en mor som tok lange pauser mellom setningene. Alt for at han ikke skulle høre at jeg gråt.


Hver gang vi har pratet sammen har jeg merket at han storkoser seg. Jeg er ikke det minste bekymret for hvordan han har det, heldigvis.  Det demper allikevel ikke savnet. Nå lengter jeg etter å gi han verdens største kos, høre hans herlig gullkorn og diskutere leggetider, iPad-tid, spisetider og innetider igjen :)

1 kommentar:

Veronique sa...

Jeg skjønner veldig godt at du savner han :) Snart er han hjemme igjen :)

Klem!