torsdag 7. august 2014

It´s a good day to have a good day

For en deilig dag dette er! For første gang på en god stund var det overhodet ikke et ork å stå opp. Utrolig hva en ekstra dose med energi gjør med meg som mamma. Vår formiddag innebar ikke annet enn kos, og det var ikke fordi barna oppførte seg noe annerledes enn hva de pleier, men det var fordi jeg hadde nok overskudd til å ta alt med et smil. Nok energi er virkelig alfa omega for enhver småbarnsmamma, det er jeg hellig overbevist om. Så lenge det er på plass kan man seile gjennom det ene trassanfallet etter det andre!


wpid-20140807-135017


Å komme seg ut og være i bevegelse gjør også godt for kroppen. Å trille til SFO med en glad snuppe i vognen, og en stolt femåring på sin nye sykkel var helt klart formiddagens høydepunkt. Å småjogge ved siden av sykkelen, mens Mia bablet som bare rakkern, og Teo gliste fra øre til øre.. I dag var det balsam for sjelen! Mia toppet det hele med ny rekord. Over 15 skritt over gårdsplassen helt alene. Kanskje hun har stålkontroll før barnehagestart på Mandag? Det hadde vært gøy :)


Jeg ser på denne sommeren som tidenes prosjekt. Haha. Det startet opp uten at jeg var klar over det. Jeg ble rett og slett hektet. Sukker her og sukker der. Med litt ekstra sukker på. Plutselig kom hverdagen tilbake, og jeg merket hvor tappet jeg var. Ferie etter ferien? Ja takk. Hvorfor følte jeg meg sånn på bånn? Så slo det meg; kostholdet. I det sekundet det slo meg var jeg klar for å finne tilbake til "meg" igjen. Det er utrolig hvor lite som skal til for å føle seg bedre. Litt bevegelse, kutte ut sukker, få i seg riktig mat... Få dager senere føler jeg meg bedre, og jeg vet at det går bare oppover. Bare se på forskjellen fra igår til idag. For ikke å snakke om dagen før der igjen. Jeg merker fremgang, spesielt på morrakvisten. Det er fint å være obs på det, for da er det så mye lettere å ta de grepene som skal til. Jeg er helt fascinert over hvor godt jeg har merket det på min kropp hvertfall; både i utseendet og i hodet. Sommerens utskeielser og latskap gikk ikke ubemerket hen. Jeg må ha nok energi for å klare og være den tålmodige mamman jeg ønsker å være - for både deres og egen del. Er ikke tålmodigheten på plass kan det være dødsslitsomt å være mamma til to barn med selektiv hørsel!


wpid-20140807-135021.jpg


Straks våkner nok frøken Happy feet. Da er det lunsjtid og så skal vi ut på dagens andre tur i sola. Hvorfor? Fordi det gjør meg glad! :)

1 kommentar:

Veronique sa...

Flinke Mia som har slått sin egen rekord :)

Ha en fin ettermiddag!

Klem