fredag 8. august 2014

Jeg er klar for neste kapittel

Selvom det er deilig å dra på seg en liten shorts og løpe ut døren, må jeg innrømme at jeg begynner å glede meg til høsten. Er det egentlig lov å si sånt høyt? De fleste tviholder jo på sommeren så lenge som mulig, men jeg merker at strandlivet ikke frister overhodet lenger, og at jeg ser mer og mer fram til å pakke meg inn i deilige gensere, skjerf, luer og boots. De månedene vi har foran oss nå er jo trossalt de koseligste månedene i året, synes jeg. Masse familietid, innekos, selskaper og hygge :)


Mange synes nok det er litt ekstra vanskelig å legge sommeren bak seg, fordi langferien for i år er over og det er ett år til neste gang. Man kan trives godt i jobben sin, men ferie er fortsatt ferie. For min del er året rundt likt - det er hva jeg gjør det til, og den friheten elsker jeg. Begrepet ferie blir derfor litt overflødig, for jobben min blir en livsstil som er med meg overalt. Jeg jobber uten å tenke på det, og setter minst like stor pris på hverdagen som helgen. I år er det derfor lettere for meg å ta imot høsten med åpne armer :)



1978876_215024165373356_3024166758080558256_n


I min jobb har man har alltid noe nytt å strekke seg etter. Uavhengig om man tenker smått eller stort. Godene kommer på løpende bånd. Du får betalt etter innsats, og du vet at hvis du gjør sånn så får du det. Det er ingen tvil, det er ikke noe kanskje, du får det. Ferdig snakka! Ståpåviljen og lysten blir litt ekstra trigget for min del, da! Å gi alt 47 uker i året i en jobb der det er tak på både utvikling, inntekt, forhøyelser og goder, det må jo være ekstremt umotiverende til tider. Mange sjefer er jo ikke engang flinke til å rose sine ansatte, til tross for at de er årsaken til at firmaet går rundt. De er med på å bygge opp drømmen til eieren av selskapet, men tilbake får de ikke engang et klapp på skulderen. Ros og anerkjenelse for jobben vi gjør er noe vi alle trenger. Det er så utrolig viktig, men dessverre er det mange på topp som ikke forstår det. Det er synd. For å være en god leder må man kunne veilede, være klar i talen, vise forståelse og gi ros når det er fortjent. En gullerot i ny og ned trenger vi alle! På toppen av det hele er det utrolig mange som ikke engang har sikkerheten som følger med en fast jobb, men er vikar måned etter måned. Sånt kan tære på den beste i lengden. Jeg er veldig glad for at vi alle er forskjellige, med ulike mål, drømmer og prioriteringer, for av erfaring passer ikke A4-livet min helse, og jeg har gått på den ene smellen etter den andre gjennom livet, der jeg har stått knekt over kjøkkenbenken etter 8 timer på jobb og grått meg gjennom middagslagingen med et smertehelvete fra topp til tå. Derfor er nok jeg litt ekstra takknemlig over hva hverdagen har å by på nå!


Jeg har aldri vært mer klar for mandager, og jeg ser fram til høstmånedene. Sosiale sammenkomster, stearinlys, deilige middager, ullpledd, gode filmer, tykke skjerf, kalde bollekinn, storbyferier, nye planer og drømmer som skal oppnåes. Så, sommeren 2014, du var flott, men nå er jeg klar for neste kapittel! :)

Ingen kommentarer: