lørdag 9. august 2014

Laget av meg

Disse to fantastiske skapningene har jeg laget. Tenk at man kan lage sine egne folk :) Det er ikke sjelden Nicklas og jeg sitter på kveldstid å prater om barna. Vi prater om gullkorn, furtne lepper, trassanfall, diskusjoner, sære hendelser og personligheter. Hvordan disse to små raringene er som personer, og hva som gjør dem så vanvittig spesielle og herlige. Da slår det oss at vi er foreldre. Mamma og Pappa. Det er jo helt sinnsykt! Jeg har skapt to små mennesker, som jeg skal oppdra til å bli trygge, snille, selvstendige, oppegående og gode personer. For et ansvar, for en opplevelse og for en ære!


SAMSUNG CSC


Nummer 1. Den sta, bestemte, utålmodige, omsorgsfulle, smarte og gode gutten vår. Han som er tøffere enn toget, men samtidig ikke redd for å vise følelser for verken den ene eller den andre. Gullkornene kommer på rekke og rad. Han tester grenser, bruker ord jeg ikke visste en 5åring visste om og sjarmerer oss med sitt vanvittige glimt i øyet. Det er spesielt å følge han i den perioden han er i nå. Ikke liten. Ikke stor. Men midt imellom. Det tar nok litt tid før han finner "sin plass", men mye har skjedd i løpet av sommeren. Jeg tror han er klar for skolestart, mer ansvar og forpliktelser. Lille luringen, som er så himla god :)


SAMSUNG CSC

Nummer 2. Den mest spesielle, sære, morsomme og sjarmerende jenta i to sko. Helt objektivt sett, så klart ;) Mia er en forsiktig liten jente, men som vet veldig godt hva hun vil og er ikke redd for å vise det. Ute blant folk er hun lugn og rolig, men snur hodet vekk og viser sin overlegne side når nok er blitt nok. Hjemme har hun lært seg å ta mer plass, slik at hun ikke havner i skyggen til storebroren sin. Hun fleiper, underholder, lager grimaser, danser med de mest feminine bevegelsene (dååån!), roper, krever og smiler. Dagen lang. Det mamma spiser og det mamma gjør, det skal Mia spise og gjøre. Uten unntak. Måltidene våre går ofte ut på at Mia sitter ved siden av meg i stolen sin og roper "SMAAAAKE! Mamma, smake!" Straks er det barnehagestart, og jeg må innse at babytiden er forbi, men heldigvis har hun fortsatt tid til å kose fanget i ny og ned. Det er godt for mammaen i hus, som har delte meninger om tiden som bare flyr av sted ;)


SAMSUNG CSC


Så stolt jeg er. Stolt for at jeg får lov å være mammaen deres, og for at Mia og Teo er akkurat slik som dem er ♡ Samtidig er jeg takknemlig for at jeg kan dele oppveksten deres med den beste mannen for meg. Familie - det er en gave det!


#klisje men så sant ;)

4 kommentarer:

Veronique sa...

Du har vakre barn Monica :)

Klem!

Hedda sa...

Dette var skikkelig koselig å lese!:) barna dine virker så herlige!
Klem

monicajensen sa...

Tusen takk :) jeg er helt enig :D

monicajensen sa...

Ja, de er virkelig det <3 :) Klem