søndag 28. september 2014

Maxvolum // søskenskravling

I går våknet jeg opp til barnelatter, lek og rolige forhold. I dag har det mer eller mindre vært kaos på morgenen. Mia sto opp på feil bein, og i likhet med sin mor går det aldri ubemerket hen. Teo begynner nok å kjenne at det kribler litt i hele kroppen, etter to rolige dager, og det igjen merkes på hans oppførsel ovenfor Mia. Han vokter hennes steg, tar fra hun ting hun ikke skal pelle på (ifølge han) og (i hennes øyne) maser på henne om både det ene og det andre. Det er ikke populært, og hun roper/skriker/vræler så fort han nærmer seg. Talen er klar; det er ikke storebror som skal fortelle hva hun får lov til og ikke. Og da er morroa i gang...


wpid-20140928-115427.jpg


Det har vært mye volum her på morrakvisten, om jeg kan si det sånn. En mute-knapp følger ikke med disse barna, og det er på sånne dager man priser seg lykkelig over at man våkner med hodepine ;) Nå derimot, nå er det ro.. Mia sover, og våkner forhåpentligvis på riktig ben etterpå. Teo spiller spill med Nicklas. Senere i dag kommer onkel Mats og Karina på besøk. Da er det jo umulig å være sinte og grinete :)


Det er morsomt å se hvor forskjellige barna er, men samtidig veeeldig like på enkelte områder. Det er ingen tvil om at Mia er en mini-me. Lenge har jeg fått høre fra halve slekta at hun er en liten kopi av meg. Flere har ikke skjønt hvordan jeg ikke kan se det selv. Nå ser jeg! Det er heller ingen tvil om at hun er lik meg som person også. Nicklas står med hakeslepp innimellom, når han ser likhetene mellom oss. Fantestreker, humor, sære sider, skravla, nysgjerrigheten, tullete, morragretten, selvstendig, blikk, behov, etc. Det er bare å stålsette seg til tenårene, folkens, for hun her blir en håndfull ;)


wpid-20140928-121225.jpgwpid-20140928-120852.jpg


Teo er nok ikke så ulik han heller. Jeg tror det bare er litt lettere å kjenne seg igjen i datteren sin. Teo har et annet aktivitetsnivå. Det er mer action, og det har det alltid vært. Han er verdens stolteste storebror, veldig omtenksom og opptatt av at alle skal ha det bra. Han er alltid en solstråle på morrakvisten, og kan fint stå opp før fuglene promper med verdens største smil om munnen. Han er nok hakket mer kosete enn søsteren sin, men også staere. Det er mye vilje i den gutten, og det prøver jeg å si til meg selv at er en fordel når det står på som verst. Man må tørre å si ifra! I tillegg er han mer avhengig av oss - hvis det er rette formuleringen. Jeg har aldri vært redd for at han plutselig skal bli borte på et kjøpesenter for eksempel. Han har et høyt aktivitetsnivå, men han tenker (stort sett) gjennom konsekvensene og er passe forsiktig av seg. Han liker å ha oss i nærheten. Da føler han seg trygg. Mia derimot... Hun setter nesa i sky og trasker sine egne veier. Skal vi værra med, så får vi henge på, for dette klarer hun selv. Null problem!


wpid-20140928-120831.jpgwpid-20140928-120818.jpg


Det er gøy å se deres likheter og ulikheter. De er perfekte begge to, på hver sin måte. Er det noen likheter som virkelig kan trekkes fram, så er det humøret og sjarmen. Mange kommenterer det; glimtet de begge har i øynene er umulig og ikke legge merke til. Det var det første jeg kommenterte når Mia så på meg og smilte med øynene for aller første gang. Hun hadde det hun også. Glimtet. Glimtet som til og med folk i nabolaget har kommentert ved flere anledninger, når de har sett Teo sykle forbi :)


Yes, det ble jaggu noen flere ord på lur i dag enn hva jeg hadde regnet med. Ofte blir det sånn når skrivelysten slår til.. Nå skal jeg få unna litt husarbeid før besøket kommer. Søndag - det er en deilig dag, eller hur? :) Vi sees!

Ingen kommentarer: