fredag 10. oktober 2014

Da og nå

Noe av det jeg setter mest pris på i hverdagen, er den rolige tiden Mia og jeg får sammen da gutta har dratt ut av døra om morgenen. Da Teo var på samme alder fikk ikke vi den kosen sammen. Jeg var alene med han og jobbet 100% med regnskap. Vi kastet oss ut av døra tidlig hver morgen. Han rev av seg klærne, mens jeg dro de på. Han gråt, mens jeg hadde lyst til å gråte. Det var rett og slett kaos til tider, og jeg kom utelukkende 10 minutter for sent på jobb hver eneste dag. Da skulle jeg gjort mye for å ha litt mer tid til han. Tid til oss. Tid til å puste før jobb og barnehage. Jeg var grønn av misunnelse på alle foreldre som kunne gi barna sine korte dager i barnehagen. Den muligheten hadde jo ikke jeg. Teo var den første som ble levert, og den siste som ble hentet. Det brant i mammahjertet mitt.


rp_DSC_8844.jpg


Jeg kan ikke forandre på fortiden, men heldigvis kan jeg gjøre ting annerledes den dag i dag. Nå har jeg muligheten til det, og det er jeg evig takknemlig for. Fortsatt har jeg en 100% jobb. Vel, en 100% inntekt i hvertfall.. Men jeg styrer min egen tid, og den innebærer ikke stress og kaos på morgenen. Verken Mia eller Teo våkner opp til et kaos og et mas uten like. Med mindre vi har forsovet oss da, sånn som vi gjorde i går, men selv da holdt mor tunga rett i munn. Det er mye mer harmoni i hjemmet og det fører til mindre trass og frustrasjon. Det er hverdagslykke på aller høyeste nivå!


Mia og jeg har mulighet til å kose oss med lange frokoster i sofakroken under dyna. Vi har tid til å leke. Gjøre husarbeid sammen. Jeg har tid til å jage hun rundt i huset mens jeg forsøker å kle på henne. Det innebærer ikke frustrasjon, det er bare gøy. Vi har tid til å gå til barnehagen og utforske verden på veien. Det er ingenting som heter stress på formiddagen. Jeg kan hente Teo tidlig, så kan vi ha alenetid sammen. Jeg kan styre det selv, og barna kan ytre sine ønsker. Vil Teo bli hentet tidlig en dag, ja da gjør jeg som regel det. Ofte synes han det er gøy å leke med kompiser på SFO, og da vil han jo nesten ikke hjem, men har han spurt om jeg kan hente tidlig - da gjør jeg det, og jeg kan se han lyse opp når jeg kommer gående mot skolegården og han forstår at jeg har holdt løftet mitt. For en frihet. Den er verdt mer enn hver eneste krone i verden!


rp_AC3982E4-576C-47DA-BC2B-1F669B0F4760.jpg


Jeg jobber mye, men jeg jobber ikke på bekostning av tiden med barna. Jeg er ekstremt effektiv når de er i barnehagen, og også ofte på kveldstid. Ikke alltid fordi jeg må, men fordi jeg vil. Å ha lyst til å jobbe, det er også en frihet i seg selv, men det får jeg snakke mer om i et eget innlegg... ;) Nå skal jeg kjøre mot Ski, handle inn til pizzakveld med barna (Nicklas skal ut med jobben), og trene med søsteren min. Lag deg en fin dag :)


1 kommentar:

Hilde karaaslan sa...

Åh blir en smule "misunnelig" ja