tirsdag 21. oktober 2014

Flere baller i lufta

Hei - og god uke!


Ettermiddagsstresset er på vei til å roe seg nå. Middagslaging, lekser, skifte til ukas aktivtet, latter, dansing i tripptrappstolen(!) og spising - alt på én gang. Noen dager er det mange baller i luften på samme tid, men så lenge lekseboka ikke blir full av dagens middag, går det greit. Vanligvis henter jeg ungene tidligere på tirsdager, sånn at spesielt Teo har god tid før allidretten. I dag ble det litt annerledes.. Jeg har ligget rett ut med migrene halve dagen. Den har så vidt begynt å roe seg nå. Nicklas hentet derfor barna, så de hadde en unormalt lang dag i barnehagen og på SFO. Sånn får det bli innimellom. Heldigvis skjer det ikke ofte. De var glade som bare det når de kom inn døra, så de ekstra par timene hadde ingen stor betydning for dem i dag. Det er vel heller samvittigheten min som får kjenne på det, noe som egentlig er helt tullete. Jeg hadde jo ikke vært i stand til å hente dem tidligere. Migrene er et lite helvete!


wpid-20141016-222031.jpg


Anyways.. Nå spiller Teo fotball på allidretten, Mia er lagt for natten (hun sover absolutt ikke) og Nicklas skal straks avgårde for å spille kamp. Jeg har et ørlite håp om at barna tar kvelden tidlig, for jeg kjenner at hodet mitt og jeg har godt av det samme. Begge to har en tendens til å drøye tida litt. Det er ikke måte på hvor mye man har på hjertet akkurat rundt leggetid. I tillegg så dukker sulten ofte opp, det samme med tørsten. Tisse litt må man jo også. Selskap hadde vært fint. Hvorfor kan ikke bare mamma sitte her helt til jeg sover? Kanskje hente litt mer vann? Nei, nå vil jeg ha flaske. Åh, tror kanskje jeg må bæsje! Dere skjønner tegninga..? Vi satser på at det ikke blir sånn i dag :) Og der, der jinxa jeg det.. Sant skal sies; når Teo først har kommet seg i seng går det stort sett knirkefritt. Verre med den selskapssyke lille snuppa på naborommet, som helst vil ha mamma som tilskuer mens hun turner rundt i senga og har show. Vi har de siste par kveldene "tatt kampen", og det er absolutt sånn det oppleves; som en kamp. I går var det nesten så jeg kapitulerte i siste sekund, men da sovnet hun heldigvis, etter en god og lang klem.


Nå skal kaoset etter ettermiddagen ryddes vekk før storebroren i hus kommer hjem. Da venter kveldsmat og en dusj, før det er leggetid på han også. Kvelden er snart miiiin, og det er ikke feil. Spesielt ikke i dag.


PS: Beklager for at bilder blir brukt om igjen og om igjen om dagen. Jeg må rett og slett bli flinkere til å knipse bilder in the moment.


Ha en fin kveld :)

Ingen kommentarer: