søndag 19. oktober 2014

Frihet til å være seg

wpid-20141019-204801.jpg


Hovedgrunnen til at Nicklas valgte å avslutte håndballkarrieren sin, var for å få mer tid til andre ting i livet. Familie, venner, jobb og andre interesser. Han følte han aldri fikk nok tid hjemme, og hadde derfor ikke samvittighet til å finne på ting utenfor hjemmet når han først hadde fri. Tid med venner måtte ofte vike. I tillegg hadde han kommet til et punkt der håndball var langt ifra like gøy som før (det har vært hele livet hans). Det var mye tull innad i Herulf HK. Mange kokker, mye søl, for å si det mildt. Det var ikke det han var vant til fra årene i Follo HK, og mye av håndballgleden forsvant. Han tok derfor et valg som har påvirket både han og oss som familie veldig positivt. Han spiller fortsatt håndball, men nå er det bare gøy. I tillegg har han tid til kompiser, spiller bedriftsfotball og har samvittighet til å bare være Nicklas også. Det er så viktig; å ha frihet i et forhold til å være seg, ikke bare kjæreste eller pappa/mamma. Det er vi begge enige om.


Det er ingen hemmelighet at livet som foreldre kan være ganske hektisk og altoppslukende til tider. Man står hele tiden til tjeneste for sine søte små, og selvom det er givende trenger vi nok alle sammen et pusterom i ny og ned. Tid til å samle opp nye krefter og energi. Jeg vet ikke med dere, men vi to er ikke bare foreldre, vi er Monica og Nicklas også. Det er viktig og ikke miste seg selv helt i småbarnstilværelsen. Tid utenfor hjemmet, med venner, trening, restaurantbesøk eller gåturer er derfor så viktig. Både alene og sammen. Da kommer man ofte hjem med et smil om munnen og har masse ekstra å gi tilbake til familien sin. Vinn/vinn for alle parter.


Det har jeg merket godt på Nicklas etter at han trappet ned på håndballen. Så lenge jeg har kjent han har han stort sett alltid vært i godt humør, og det er svært sjelden han lar dårlige dager gå utover oss her hjemme. Allikevel merkes det at han nå har tid han kan bruke kun på seg selv - med god samvittighet. Om det er å gå på håndballkamp med en tidligere kollega, spille fotball med gutta på jobben, ha playstationkveld med en kompis eller dra ut på byen - vi merker det positivt her hjemme. Akkurat som han merker at jeg er fornøyd etter en kveld med venninner. Når vi har ulike ting som gir oss påfyll utenfor hjemmet har vi mer å prate om og mer å gi på hjemmebane. Vi gleder oss til å fortelle hverandre hva vi har gjort på hver vår kant, vi rekker å savne hverandre og tiden vi har sammen blir enda bedre. Jeg tror jeg aldri har hatt en så forelska kar i hus, haha. Jeg får ikke gå en meter uten at han skal kysse, klemme eller holde rundt meg. Det er deilig, og det sørger for litt krydder i småbarnsbobla :) Når han nå har lyst til å dra ut med en kompis, kan jeg gi han et hadetkyss og si "kos deg!" og virkelig mene det, for det er ikke lenger et kappløp med tiden. Vi har all tid i verden, og jeg vet at han har godt av å komme seg ut å bare være seg. Akkurat som jeg har godt av å bare være meg.


For oss er familietid det viktigste på jord. Kjærestetid er gull verdt. Alenetid gir oss det lille ekstra påfyllet. Alt er viktig for å ha det bra. Hvertfall for oss. Hvordan er det hos dere?



Ingen kommentarer: