onsdag 1. oktober 2014

Mammahjertet sprekker

Jeg skal ikke pynte på sannheten.. Den berømte søskenkjærligheten er på plass i huset her også. Det første året til Mia besto søskenkjærligheten kun av glansdager. Nå derimot, nå som lille snuppemor har fått sine egne meninger og har lært seg hvordan hun skal sette på plass broren sin, kan det gå høylytt for seg og innimellom tar jeg meg selv i å tenke; "Eeeer det mulig??". Det er i underkant av 4,5 års aldersforskjell, men til tross for det klarer de to barna mine å erte opp hverandre så til de grader. Jeg blir nesten fascinert. At dem gidder :) Samtidig er det en del av sjarmen, og når de da viser sin store kjærlighet ovenfor hverandre smelter jeg helt. Mammahjertet mitt sprekker rett og slett av stolthet!


Hver tirsdag kveld er Nicklas på håndballtrening. Han spiller ikke aktivt lenger, men håndballen er ikke lagt helt på hylla - noe vi alle er takknemmelige for. Det gjør han til en glad mann og pappa. På disse tirsdagskveldene skal jeg legge to barn alene. Ofte byr ikke det på noen utfordringer i det hele tatt, men i kveld sto jeg der med to barn som ikke ønsket å sove. Jeg ønsker ikke at Teo alltid skal være den som må vente, kun fordi han er eldst. Det føles samtidig feil å la Mia gråte alene på rommet sitt, mens jeg småstresset legger Teo. I kveld tok jeg derfor med meg Mia inn i sengen hans. Det endte ikke med to sovende barn liggende tett i tett under samme dyne, som jeg hadde et ørlite håp om, men det var en søskenstund som ga meg som mamma vanvittig mye. Å få være vitne til kjærligheten dem imellom er noe av det vakreste som finnes.


SAMSUNG CSC


Jeg sang sanger, og Teo trakk søsteren sin inntil seg. "Du er verdens beste lillesøster!" Jeg fortsatte å synge. Teo la seg for å sove, og mellom oss satt en superhappy liten snuppe og veivet med armene sine, danset i takt med mamma sin fantastiske sangstemme og "sang" for full hals. "Mamma miiiin, sove puta, soooooooooveeeee, mamma miiiin....". Teo kunne slengt seg med, men i stedet dro han latesomjegsover-trikset, i håp om at Mia skulle legge seg ned og finne roen. Det var derimot ikke i hennes plan. Hun lente seg over han, la ansiktet sitt inntil hans, holdt tett rundt han og sa høyt og klart; "Jeg elsker deg!" Teo gløttet på øynene, smilte og sa at han elsker henne også. Der og da fikk jeg energi nok til å holde ut resten av kvelden med våkne barn :) Teo sovnet fort, men formen til Mia er ikke på topp, så jeg har sunget, jeg har bysset og jeg har trillet. Hun sovnet nettopp. Alle vet at barn som holder det gående til langt på kveld er ganske slitsomt, men akkurat nå kjenner jeg mest på hvor takknemlig jeg er. Takknemlig for at jeg har fått muligheten til å gi dem en av de beste gavene som finnes; søsken. Takknemlig for at jeg får lov å være mammaen deres og følge dem gjennom krangler, kos og kjærlighetserklæringer. Søskenkjærligheten er ganske herlig!


Nå kom kjæresten inn døra. Leiligheten står på hodet. Jeg står nesten på hodet. På tide å lade opp til en ny dag. God natt :)

Ingen kommentarer: