onsdag 15. oktober 2014

På egne ben

Er det ikke sprøtt, hvor fort barna blir store med en gang de begynner på skolen? Vi har en harmonisk og fornøyd gutt i hus. Det er tydelig at han har funnet sin plass på skolen, og synes det er spennende med ny kunnskap, utfordringer og vennskap. Ingenting gjør meg gladere :)


I det siste har jeg ringt SFO og så har de sendt han hjemover alene. Jeg har møtt han rett nedi veien, fordi jeg har tenkt at det er greit med "babysteps". Første dagen da jeg møtte han synes han det var litt skummelt, men det var heller ingen tvil om at han var stolt. Det lyste av hele han. Dagen etter spurte han igjen om vi kunne møtes på veien. Sånn har vi gjort det flere ganger nå, og i dag tidlig spurte han om han kunne få lov til å gå hele veien hjem. Jeg avtalte med SFO om når de skulle sende han hjemover, og han bega seg ut på hjemturen alene. Jeg hentet Mia i barnehagen, og hønemor som jeg er måtte jeg kjøre nedover mot skolen bare for å se.. Hva hvis han satt i grøfta og ikke orket å gå mer? Ha! Snakk om å undervurdere ungen sin! Jeg kjørte opp på siden av han, og spurte om han ville sitte på. Med et stort smil om munnen sa han klart ifra om at han ville gå. Jeg vinket hadet og idet vinduet gikk igjen ropte han "jeg elsker deg!", og vinket etter bilen. Fortsatt knallfornøyd. Noen minutter senere ringte det på døra, og der sto en gutt som sikkert hadde vokst 10 cm det siste kvarteret. Han hadde gått hjem alene og mestringsfølelsen var tilstede i aller høyeste grad :) Stolt gutt, stolt mamma og en superhappy jente. Teo var jo endelig hjemme :)


SAMSUNG CSC


Å utfordre seg selv er noe de små gjør støtt og stadig. Mange voksne gjør det nesten aldri. Jeg har utfordret meg selv mye det siste året, og det har gjort meg til en mye tryggere og lykkeligere person. Jeg vet så godt hvilke følelser Teo fikk kjenne på i dag. En ubeskrivelig følelse. For mange er det en bagatell, men for en 6 åring som går alene hjem fra skolen for aller første gang, er det stort. Veldig stort. Og det ble gjenspeilet i smilet hans. Blikket, og latteren. Fantastisk :)


Det blir nok ikke fast rutine hos oss, ikke enda, til tross for at det gikk veldig bra. Jeg kommer nok til å møte han nedenfor skolen som jeg har gjort i det siste. Da får han gå litt alene, samtidig som mammahjertet kan være lettet og vite at han kommer trygt hjem. Han er allikevel veldig glad for at han fikk sjansen :)


Når begynte dine barn å gå alene hjem fra skolen? 

6 kommentarer:

Line Merethe sa...

Nå går ikke min eldste på skole enda, men jeg kjenner jeg gruer meg til den dagen hun skal gå alene hjem. Det er nok endel år til heldigvis. Syntes dere er tøffe begge to som får det til. Jeg hadde nok ikke gjort det om min var på samme alder:)

monicajensen sa...

Nå har de kanskje en litt ulik skolevei, uten at jeg vet noe om det :) Viktig å ha tillit til at de kan klare sånne ting selv, når de selv føler seg klare for det, synes jeg :) Han har jo også lært seg hvordan man skal oppføre seg som fotgjenger :)

Ida sa...

Så flink - klart han var stolt ! :)

Her begynte eldste å gå/sykle hjem "alene" (de har alltid vært en kompisgjeng sammen) først i 4 klasse, og mellomste som nå går i 1 klasse begynner nok på samme tidspunkt.
Men nå har de forholdsvis lang vei å gå for små føtter, samt at det er langs en av hovedfartsårene inn til Fredrikstad, riktignok gang- og sykkelsti hele veien men det er hvertfall ikke aktuelt tidligere uansett.

stinebrodersen sa...

Så heerlig. Han er jo kjempefliiiink :)

Anonymous sa...

Min sønn begynte å gå hjem i slutten av 1 klasse. Da øvde vi mye og de siste dagene gikk han alene før sommerferien. Nå går han til og fra skolen med anbovenninne hver dag.

Trine sa...

Husker følelsen hun skulle gå første gangen. Hun gikk og jeg kjørte bort til skolen for og se at hun kom fram...

Hun begynte vel å gå til skolen og hjem av og til i 2 klasse. 3 klasse var det hver dag. Nå går hun i fjerde klasse. De tre(ca) siste månedene i 3 klasse startet hun og med nøkkel, sørget for at hun kom hjem en halv time før meg så hun fikk prøvd seg ut. Når hun startet i 4 fjerde klasse begynte vi og på morgenen. Vi har nå og begynt å "øve" på å være lenge alene hjemme i ferier, da hun har siste året på SFO nå, for å slippe en pang start neste sommer.