onsdag 8. oktober 2014

Vår morgen

Vi våkner like over seks av at Mia hyler fra rommet. Hun vil ha drikke. Nicklas henter henne. Han er alltid litt kjappere enn meg ut av senga på morrakvisten, og det er jo helt greit. Jeg våkner ordentlig til når de kommer inn på soverommet vårt. Mia får drikke, men hun vil ikke ha drikke. Hun vet ikke hva hun vil ha eller ikke ha. Hun er sur. Det er ikke uvanlig på denne tiden av døgnet. Hun er som sin mor, sine tanter og sin mormor; født morragretten. Minutter senere kommer Teo inn på rommet. Han er stikk motsatt av sin søster, og smiler fra øre til øre. Jo tidligere han kan stå opp, jo bedre! Han kryper inn under dyna mi og kiler meg på ryggen. Jeg føler meg takknemlig, som har verdens mest omsorgsfulle lille mann til sønn. Mia kaster seg rundt i senga. Fortsatt sinna. "Kom hit, lille snupp, så kan du få kos!" Teo prøver å gjøre hun blid, men det fungerer ikke. Ikke så tidlig. All nærkontakt er feil og alle ord blir tatt alt annet enn godt imot. Jeg foreslår at de kan lage kaffe til oss voksne, og de tar førstemann ut av soverommet. Hun ler, i noen få sekunder, mens hun løper etter broren sin.


SAMSUNG CSC


Teo vil ikke lage kaffe alene, og det vet jeg jo. Han er jo bare fem år. Nicklas står opp, lager kaffe og Teo kommer med koppen inn på soverommet til meg. Luksus. Jeg starter (nesten) hver dag med kaffe på senga. Det er redningen iforhold til morragrettensyndromet som herjer blant jentene i familien. Jeg rekker å ta en bitteliten slurk av kaffen, før jeg hopper opp for å finne fram klær til Teo. Mia er fortsatt sur, og jeg ser at Nicklas synes det er slitsomt. Teo drar på seg klærne og ungene går for å spise frokost. Ved frokostbordet sitter Mia og klager. Livet er fælt, og det er ikke gøy å smile. Teo setter seg tvers ovenfor Mia og får hakeslepp. FEIL BRØD! Det gode humøret faller i grus og alt er bare dritt. Han sutrer, maser og klager. Mia sitter på andre siden av bordet og griner. Topp stemning!


SAMSUNG CSC


Etter mye om og men får han i seg maten. Kaffen min står kald og urørt på soverommet, morragrettensyndromet har kicket inn og Nicklas holder en tale om at det er mye hyggeligere å prate sammen i en normal tone, enn å sutre og rope. Jeg er enig, og tar meg sammen. Teo roer seg og det samme gjør også Mia. Jeg finner fram yttertøy til Teo. Heldiggrisen skal på tur med skolen i øspøsregnvær i dag. Vi har en liten diskusjon om fotplagg. Han vil ha på joggesko, men jeg insisterer på støvler. Han ender med det sistnevnte, som igrunn var det eneste alternativet med tanke på været. Gutta er dermed klare for avreise, og Mia og jeg susser hadet og vinker til dem. Humøret til Mia snus brått - fra grinete og sur til dødsblid og fornøyd. Det skjer hver morgen når de går ut av døra. Jeg begynner nesten å sette spørsmålstegn til om det er tilfeldig eller ei, haha!


SAMSUNG CSC


Jeg tar med noen bøker til senga. Vi leser bøker, mens jeg drikker min kalde kaffe. Deretter hopper vi i dusjen. Hver morgen dusjer vi sammen, til Mia sin store glede. "Deilig og varmt", sier hun, mens hun såper inn magen sin. Jeg lover, hun har den reneste magen i hele verden. Hun kan sitte i et kvarter og bare såpe inn magen sin. Hun ler, fjaser og smiler :) Når dusjen er over løper hun ut i stua og tar med seg dyna si. Jeg setter på Drømmehagen på tv-en, mens jeg ordner meg for dagen. Jeg kler på Mia ullundertøy, og gir hun en bolle med havrefras. Hopsideisi og Makkapakka danser over skjermen, og Mia blir så glad at havrefrasen spruter utover halve stua. Jeg ordner håret hennes, skrur av tv-en, vi pusser tenner og kler på oss yttertøy. På tide å dra til barnehagen, etter flere dager hjemme. Hun viser stor glede når hun ser flere av barna hun har savnet så masse. Hun grabber til seg et par leker, koser på minstejenta i barnehagen og klatrer opp i vinduet for å vinke hadet til meg. "HADET, jeg elsker deg!" sier hun, før jeg løper ut i regnet mens jeg vinker og gir hun slengkyss.


Etter det har jeg sittet i sofaen hjemme og drukket kakao. I dag har jeg ingen planer. Ingen møter. Jeg skal rett og slett bruke en dag til å gjøre ingen verdens ting, før jeg skal hente barna om 3 timer. Sårt etterlengtet og vanvittig deilig. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg hadde en dag som dette. Nå skal jeg lage meg en god lunsj, surfe på nettet, slappe av og gjøre minst mulig :) Når været er som det er, gjøres det med litt ekstra god samvittighet. Deilig!


Hvordan pleier dagen å starte hjemme hos dere? Er alt bare harmoni og facebookmateriale? Eller kan det by på sure miner, stress og mas hos dere også? ;)

Ingen kommentarer: