tirsdag 4. november 2014

Mammatanker

Dagen før dagen. I morgen blir Teo seks år. Dette er en dag han har gledet seg til i over et halvt år, men utrolig nok virker det ikke som han gleder seg stort nå. Jeg husker jo selv at jeg omtrent var søvnløs når jeg var liten og bursdagen min nærmet seg. Jeg håper gleden kommer senere i dag, når ballongene blir hengt opp og kakene står ferdig. Skolelivet tærer på, og han er nok veldig klar for et avbrekk. Juleferien i år er ekstra etterlengtet. Han er en gutt av få ord, så det er ikke alltid like lett å få fram tankene som surrer i hodet hans. Han har mye vondt i magen. Jeg blir bekymret om noe plager han. Han får ofte migrene og kaster opp som følge av hodepinen. Jeg har bestilt legetime, er bestemt på kosthold og minner han på å drikke nok vann hver eneste dag. Ikke like lett å være mamma når man føler noe skurrer, men man klarer ikke å sette fingeren på hva. Jeg blir jo bekymret!


SAMSUNG CSC


Han har dratt på skolen nå, med et løfte fra meg om at jeg henter han tidlig. Mia er syk på andre dagen. Øynene hennes er trøtte og hun har det ikke bra. Vil bare kose fanget. Feberfri, men en skikkelig hard forkjølelse. Jeg prøver i skrivende stund å ringe legekontoret for å få bestilt en time. Det er greit med en undersøkelse, for å utelukke streptokokker eller andre bakterielle infeksjoner. Samtidig skal kaker bakes, mat til morgendagens familieselskap skal handles inn, gaver må kjøpes og huset må pyntes. Hvor var de siste seks armene mine? ;)


Heldigvis har vi hele dagen på oss, og hvis jeg sprer gjøremålene, og setter av god tid til Mia i mellomtiden, så går det jo fint. I tillegg må jeg sette av ordentlig tid til Teo i dag. Vi trenger en prat. Jeg trenger å høre hvordan han egentlig har det nå om dagen. Kanskje bekymrer jeg meg unødvendig, men mammafølelsen pleier å stemme. Mest sannsynlig ikke noe alvorlig eller stort, men det er fortsatt greit med en ordentlig prat. Hjelpe han å sortere tankene sine litt. Da trenger vi tid. Det er nøkkelen for å få han til å prate og åpne seg. Bare oss to.


Mange tanker i dag. Er ikke helt komfortabel med å dele slike ting, men akkurat nå så tok disse tankene overhånd og da er det godt å få skrevet de ned. Før bekymret jeg meg alt for mye. Nå har jeg lært meg å skyve bekymringer unna, men ikke når det kommer til barna mine. Der er de fortsatt tilstedeværende i aller høyeste grad. Jeg får puste og senke skuldrene. Ha en fin Tirsdag, tittere :)

4 kommentarer:

frulekve sa...

Ikke godt med et bekymret mammahjerte, men jeg synes det er så fint å lese hvordan du tar følelsene til sønnen din på alvor, det er ikke alle foreldre som er så flinke til å sette av tid til å virkelig snakke med barna sine og høre hvordan de faktisk har det, så jeg synes sønnen din er utrolig heldig som har deg som mamma!

monicajensen sa...

Tusen takk for tilbakemeldingen, det var godt å lese <3

Jeanett sa...

Må hive meg på denne, du er en fantastisk mor som respekterer barna dine, tar de på alvor og ikke minst tar deg tid til dem. De er så heldige, og blir nok noen fantastiske mennesker <3

monicajensen sa...

Åh, nå varmet du hjertet mitt. Tusen tusen takk <3