onsdag 19. november 2014

Ny trend?

73862-I-Want-A-Happy-Life


Ser dere det samme som meg? Nettmobbing? Negativt fokus? Dra hverandre ned i stedet for å bygge hverandre opp? Sosiale medier florerer av slik oppførsel. Kommentarfelter bugner av det. Flere og flere bloggere har størst fokus på utfordringene i livet. Facebook blir ofte brukt som et klageforum. Livet er rett og slett dritkjipt. Det er inntrykket jeg får når jeg scroller nedover feeden på facebook og leser ulike innlegg, kommentarer og artikler. Er det sånn vi ønsker å ha det? Er det en slik "trend" vi ønsker å bygge oppunder? Er det et slikt fokus vi vil at barna våre skal få slengt i ansiktet den dagen de plutselig er online?


Det er mye fokus på mobbing om dagen. Heldigvis. Det er mye fokus på at vi voksne må prate med barna våre om mobbing. Fortelle dem forskjellen på rett og galt. Veilede dem i riktig retning. Hjelpe de til å være åpne, både hvis de selv føler seg mobbet eller hvis noen de kjenner blir mobbet. Men når barna er lagt om kvelden logger mor seg på sosiale medier... Hun skriver i ett kommentarfelt; "Sønnen til Beckham er jo like forfengelig og overfladisk som de fæle foreldra hans" , går videre til en blogg der en jente skryter av seg selv, fordi hun har gjennomført ukas fjerde treningsøkt; "Jeg er så lei av å lese om deg og din trening, det skriver du kun for at vi lesere skal få dårlig samvittighet!" , for deretter å hoppe videre på neste blogg der en blogger åpner seg opp - igjen - om hvor tøff dag hun har hatt; "Hurra for ærlige innlegg! Du er tøff som tør å dele!" ..... Er det sånne forbilder vi ønsker å være?


Misforstå meg rett. Jeg er absolutt for at man skal vise flere sider av livet. Gode og dårlige dager. Livet er ikke alltid en dans på roser. Det vet jeg. Allikevel så forstår jeg ikke hvorfor så vanvittig mange i dag ønsker å ha fokus på det negative fremfor det positive. Jeg vet med meg selv at jeg sitter igjen med en mye bedre følelse hvis jeg leser en feelgood-bloggpost, fremfor en post om hvor tøft livet er. Jeg smiler når jeg ser bilde av andre som smiler med hele sitt hjerte. Jeg får gåsehud når andre våger å skryte av seg selv, og tørre å vise verden at de mestrer noe. Jeg blir varm i hjertet når jeg leser om forelskelse og kjærlighet. Jeg blir motivert når jeg leser om kosthold og trening. Jeg blir inspirert når jeg leser om andre sin suksess. Det trigger positive følelser i meg, som igjen sørger for at dagen min blir enda bedre. Det gjør meg glad. Det hjelper meg å forstå hva som er viktig her i livet. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene om å føle det sånn.


228619_163185737074633_5986868_n


Jeg ønsker at barna mine skal vokse opp til å bli positive, omgjengelige og omtenksomme mennesker. At de skal tørre å stå opp for andre, rose andre, skryte av andre og ikke minst skryte av seg selv. Jeg vil at de skal vite at de er gode nok akkurat slik de er. Jeg vil at de skal vise forståelse for andre mennesker og deres situasjon. Jeg vil at de skal være rettferdige. Jeg vil at andre skal kunne slappe av i deres selskap, fordi de er ærlige, trygge og gode mennesker. Jeg vil at de skal gjøre det beste ut av dette ene livet de har, og med en positiv holdning vil de komme langt. Da må jeg i det minste prøve å gå foran som et godt eksempel.


Lesertallet steg i helgen når jeg nevnte bekymringene som hang over hodet mitt. Det igjen understreker den negative trenden føler jeg. Jeg valgte å dele, for livet er som sagt ikke bare en dans på roser. Bekymringene har jeg nå lagt bort for å leve livet. Det er et valg jeg kan ta, og når jeg endelig tok det valget kom smilet på plass igjen. Jeg har det best når jeg tenker positivt. Det er en øvelse, og det er noe jeg har jobbet mye med, men det er så absolutt verdt det når man først får det til. Anbefales ;)


Så hva sier dere, lesere. Skal vi prøve å snu den økende negative trenden? Skal vi bli flinkere til å rose, skryte og bygge mennesker opp? Skal vi bli flinkere til å fokusere på det positive i livet? Hver dag trenger ikke å bestå av solskinn, men det er som regel noe positivt å hente fra hver dag. Livet er jo ikke svart/hvitt. Selv i helgen når jeg hadde det dritt, så hadde jeg det bra. Positivitet og et smil smitter. En person kan ikke forandre stort, men sammen kan vi vel få flere til å smile. Tror dere ikke? :)


10617447_10154511790100424_636704027_n


Klem fra meg**


// Trykk på "liker" hvis du ønsker å sette mer fokus på det positive

5 kommentarer:

Kristina Hansen sa...

Er nok et poeng i det du skriver her, men jeg er en av de som foretrekker å blogge om "det negative". Jeg har en personlig blogg, og jeg orker ikke bare trekke frem smilet i en tøff hverdag. Jeg brenner litt for disse innleggene som du ønsker å ta drepen på! Så nei, jeg kommer til å fortsette denne trenden, og jeg kommer mest sannsynlig til å overføre denne "trenden" på min datter ;) ;)

monicajensen sa...

Jeg har også en personlig blogg (det er stor forskjell på personlig og privat), og jeg mener ikke at man KUN skal ha fokuset på det positive. Livet farer med oss alle. Men nå virker det ut som det er en "trend" å ha fullt fokus på det negative. Det forstår ikke jeg. Nå var det heller ikke bare negativt fokus jeg skrev om her, men nettmobbing. "Voksne" mennesker henger ut, spyr ut galle og er direkte ufine i statuser, kommentarfelter etc. Sånn oppførsel er jo ikke greit, og man er definitivt ikke et godt forbilde for neste generasjon ved å holde på sånn!

Kristina Hansen sa...

Kanskje, kanskje ikke. Litt til hva man gjør det til sjøl mener jeg. Tåler ikke folk en ærlig mening uten å bli hårsåre så er ikke det mitt problem. Men så er det jo også forskjell på å henge ut noen konkrete med direkte kvalmende innhold, enn å ytre en ærlig mening om noe in general. Jeg har for eks gått fult inn for å dele negative ting i et forhold på face, og holder blomsterbukett, smykker og alle de fine tingene vi gjør for hverandre, i privaten. Her er stort sett de fleste motsatt, del gleder og hold sorgene privat. Anyway, jeg lever for trenden du prøver her å stanse. Man må ha en balanse i hverdagen og ikke bare fortelle at bilen streika på vei til jobb, men at det endte med en solskinnshistorie! Det er en arroganse jeg prøver å drepe! :)

Trine Lise Jacobsen sa...

På bloggen og generellt prøver jeg etter beste evne å holde en positiv tone når jeg legger ut noe på nett. Og selvfølgelig kommer det et og annet innlegg på bloggen som ikke er i den gate, som f.eks når ungene på tur og orden holder mor våken gjennom natten, så vi er dauslitne dagen derpå alle mann. Men det mener jeg er viktig at folk får lese om at det ikke er bare positive sider ved det å få barn, selv om det absolutt er flere av dem enn de negative :)

Men jeg er helt enig at eder og galle kan man holde for seg selv eller ta på sms/telefon eller private meldinger :)

Silje Edvardsen sa...

Amen!