søndag 7. desember 2014

Fra sosial til dråg

Dette var en helg vi hadde sett sånn fram til. Pinnekjøtt og kos med familien hjemme hos Pappa. Julepyntede barn, fyr i peisen, gutter som får lov å være sent oppe og god stemning. Lørdag formiddag dunket omgangsyken på døren. Lille Mia ble rammet igjen. Fem runder med bøtte, dusj og tørking ble det. Vi forsto raskt at halve familien måtte bli igjen hjemme. Teo og jeg tok på finstasen og dro til Pappa/Bestefar som planlagt. Vi hadde en kjempehyggelig kveld, der både store og små koste seg, men Nicklas og Mia var savnet. Pinnekjøttrester ble med hjem, og Nicklas fikk nattmat når Teo og jeg var hjemme igjen rundt midnatt.


wpid-20141207-172837.jpg


I dag skulle vi i familieselskap til fetteren min og familien hans. Mia hadde ikke kastet opp på over ett døgn. Vi gledet oss til litt etterlengtet familie-sosial-førjulskos-tid. Barna var pyntet og klare, det samme var´a mor. Vi hadde ikke kommet langt før det kom noen rare lyder fra baksetet. Plutselig var hele baksetet og hele den fine 1 åringen vår dekket av spy. Bilsyk! Når mørket sniker seg på, hun har spist litt lite og vi kjører på svingete veier kan det fort by på magetrøbbel. Det var intet unntak i dag, dessverre. Vi snudde, meldte avbud til selskapet og fikk vasket bort spy, før det ble en enkel middag her hjemme. Etterfulgt av litt god gammeldags husarbeid. Ah, perfekt Søndag. Akkurat hva jeg hadde gledet meg sånn til!


wpid-20141207-172840.jpg


Når husarbeidet var unnagjort ble stearinlysene tent, Teo lagde kaffe til mammaen sin (han er såå flink), Frost ble skrudd på, og alle fire fant seg en god plass i sofaen klare for litt familieunderholdning. Akkurat da kjente jeg at livet var perfekt. Det var deilig å koble av helt med de kjæreste jeg har i livet mitt. Å koble av - det gjorde jeg....


wpid-20141207-204716.jpg


Jeg våknet opp på sofaen, varm som bare rakkern, med håret til alle kanter og visste omtrent ikke hvor jeg var. Barna sov, Nicklas lo og ba meg sjekke snapchat. Jeg helte i meg en bøtte med vann, fikk dratt meg opp på beina og rett og slett våknet til live igjen. For det føltes neeesten som om jeg sto opp fra de døde i noen sekunder der! ;)


Nå er jeg klar for en julefilmkveld med my man. Alt av forslag på filmer taes i mot med stor takk :) "Alene hjemme" har vi selvsagt runda. Nå trenger vi flere innspill :) Vi krysser også fingrene for at vi får deltatt og blir invitert (ikke minst) på andre juleselskaper fremover. Det er jo det som er så fantastisk med denne tiden av året. Familietid, god stemning og glade barn samlet. Vi har erfart igjen at det blir ikke alltid som planlagt når man har små barn ;)

1 kommentar:

Helene G. K sa...

Hehe,slik ligger jeg ca hver kveld. :-)