mandag 19. januar 2015

Min mandag // Null stress

Heii og god mandag, folkens :)


Jeg benytter disse fire minuttene til å titte innom dere. I skrivende stund er barna opptatt med sitt, og da kaster jeg meg over macen for å si hei. Uka starter bra for min del, sånn alt i alt. Føler meg noe overbooket i dag, men alt går med rette innstilling, eller hva? :)


Er det noe jeg er skikkelig dårlig på, så er det å holde tiden. Jeg har et ekstremt forbedringspotensiale på det området. Jeg pleier derfor å booke alt av møter litt utpå dagen, slik at Mia og jeg får våre vante rutiner på morrakvisten før hun leveres i barnehagen. På den måten unngår jeg stress, og jeg slipper også å komme sluntrende til møtet 5 minutter senere enn resten av gjengen. Vel, som oftest i hvertfall. Noen ganger. Jeg må skjerpe meg! Uansett, i dag skulle jeg være i Son klokken 10. Jeg burde jo rekke det, med god margin, eller hva? Mia var selvsagt helt uviten om klokken som tikket så alt for fort, og når mor stresser så har ting en tendens til å ta mye lengre tid enn vanlig. Mia ønsket å leke, tulle og danse framfor å få på klær og komme seg ut døren. Når vi omsider kom til barnehagen, var barna gått ut for å leke, så da måtte jeg finne fram klær, kle på dressen og gå ut med henne. Vi vinket hadet og jeg løp til bilen. På veien møtte jeg på en trailer som sto på tvers av veien. Når jeg fikk sneket meg forbi den, havnet jeg bak en traktor. Når jeg var bare et par hundre meter unna mål, sto jeg fast i en bakke og spant. Jeg trenger kanskje ikke å fortelle dere at jeg var framme lovlig sent....? Nå har det faktisk skjedd så mange ganger at det er ikke annet enn skikkelig flaut. Unnskyldningen om at jeg trossalt heter Jen-SEN begynner å gå ut på dato :PåmandagNår jeg kom hjem til Torun ventet en treningsarbeidsdag. Jepp, vi er priviligert med den friheten at vi kan styre arbeidsdagene våres akkurat slik vi ønsker. Det er gull på alle mulige måter. På med joggeskoa og ut på glattisen. Veldig deilig! Når gåturen var unnagjort kastet vi oss over tabata i stua til Torun. Effektivt og slitsomt med de rette øvelsene. Resten av dagen fikk vi spikret møter, lagt planer og forberedt et og annet foredrag så smått. Ikke minst spist nydelig lunsj. Da klokken var 15, sattte jeg meg i bilen. En Vital5-kunde møtte jeg på veien, jeg stoppet innom Posten for å sende ut noen varer og så hentet jeg barna. På dette tidspunktet så jeg for meg noen effektive timer med jobb på hjemmebane, mens Nicklas stelte med barna, for deretter å stupe i sofaen i 22-tiden. Vel, jeg hadde glemt en vesentlig ting. Kampdag!


Jeg har et nettmøte klokken 20, webinar klokken 21 og så skal regnskapet leveres inn i morgen tidlig - det har jeg så vidt tatt en titt på. Jeg er alene med barna, der verken liten eller bitteliten er glad i å legge seg om dagen, og jeg har fortsatt på meg det svette treningstøyet. Haha. Glem sofakroken klokken 22, for da står regnskapet på planen. Heii hvor det går. Det er ikke ofte jeg kjenner på tisklemma, men akkurat i dag føler jeg at jeg har lagt litt mange planer uten å titte i boka mi først. Ivrig kalles det - eventuelt distré. Heldigvis er ikke "stress" og det å "ha mye å gjøre" det samme, og så lenge det ikke er stress så går det jo bra :)


Nå skal straks Mia i seng og Teo i dusjen, men først litt ufrivillig kosetid med mammaen sin :) Lag dere en fin kveld!

2 kommentarer:

Trine sa...

Er det ikke sånn da, at når man har en litt travel dag, så støter det ALLTID noe uventent i trafikken opp....? Hvertfall sånn med meg. Hehe.

Ha en fantastisk "småstresset" kveld :-)

monicajensen sa...

Ja, det skjer hver gang, uten unntak. Haha! :)