fredag 20. februar 2015

Oppdragelse, sa du..?

Jeg husker så godt tilbake til da Teo nærmet seg 2 år. Det var da viljen og selvstendigheten vokste med sju hakk, og oppdragelsen virkelig begynte. Det var en helt ny verden for meg, og det var ikke sjelden jeg dro meg i håret av frustrasjon. Den siste tiden har jeg sett det bygge seg opp hos Mia også. Sykdomsrunden vi var gjennom trigget det virkelig. Plutselig har vi ikke lenger en baby i hus, men en bestemt liten frøken som vil ha alt på sin måte. ALT. Da må man smøre seg med en god dose tålmodighet, være konsekvent og rett og slett holde tunga rett i munnen. Du kan tro hun får sjokk når hun ikke får det akkurat som hun vil. Det er med andre ord på høy tid at vi voksne setter ned foten i ny og ned. En snart 2 år gammel jente kan trossalt ikke styre hele showet her hjemme, dag og natt!


SAMSUNG CSCHun skal dog ha for kreativiteten. En noe uspekulert frøken er hun i aller høyste grad, så når rotaviruset hadde forlatt huset og Mia ikke fikk lov å ha fest på kvelden med mamma lenger, måtte hun jo prøve noen av triksa i boka. Brekningslyder, med påfølgende rop om at hun kaster opp - jepp, det ble flittig brukt. Vi løp fem på flere ganger. Når vi ikke lenger reagerte på brekningslydene, dunket hun i veggen, og ropte like etterpå; "Mia dunka hodet!". Det er da det virkelig går opp for deg at du har en kommende premenstruell liten frøken i hus - som mest sannsynlig ikke kommer til å bli noe mindre utspekulert (eller mindre smart) med årene ;)


SAMSUNG CSCHun er ikke den typen som slenger seg ned på bakken i ren frustrasjon, slik som broren hennes gjorde. Mia stormer ut av rommet hun, når hun ikke får det som hun vil. I vill fart løper hun avgårde. Det slår aldri feil. Etter at Nicklas og Mia hadde hatt en "diskusjon" her om dagen, som resulterte i at Mia ikke fikk den syvende yoghurten den dagen, løp hun dramatisk ut av rommet - rett etter at hun hadde bestemt sagt "VÆR STILLE, PAPPA!", mens hun holdt pekefingeren sin foran ansiktet hans. Nicklas lirte av seg en kommentar til meg om at hennes fremtidige kjæreste kom til å få nok å bryne seg på. Ettermiddagen gikk sin gang, og en liten halvtime etterpå utbryter han; "Herregud, hun er så sinnsyk lik deg. ALT hun gjør er som å se deg! Jeg begynner nesten å lure på om du har lagd hun helt alene jeg?!" I farten tror jeg jaggu han glemte at jeg har hukommelsen til en elefant. Jeg husker alt. Spesielt de tingene han ikke ønsker at jeg skal huske - i detalj. Jeg kunne derfor fort konkludere med at han helt åpenbart mener at han har nok å bryne seg på når det gjelder meg og at jeg er en dritvanskelig person å leve sammen med. Yes, her er det rom for overdrivelser. Det er det alltid når jeg har rett og kjæresten tar feil. Når jeg dog tenker litt mer over det, så har han rett. Hun er fryktelig lik meg. Også de sjarmerende og skjønne sidene hennes er som en tro kopi av meg ;) En ting er i hvertfall sikkert; det er bare å stålsette seg. For det blir verre :)


SAMSUNG CSC2 års alderen er en fantastisk alder. Ja, når det kom til Teo så var nok 2 årsalderen tøffest i forhold til trass, men herregud så mye man får igjen fra dem på den alderen. Mange "første gang"-opplevelser, gullkorn, omsorg, kjærlighet og utfordringer. Jeg gleder meg, til tross for at dramaqueenen i Mia kan blusse opp fra tid til annen. En ting har jeg i hvertfall erfart at hjelper, uavhengig av kjønn og alder; forbereder man dem på hva som skal skje, før det skjer, så går alt så mye lettere. Når jeg knakk den koden med Teo fikk vi en helt ny hverdag :)


Nå skal frokosten ordnes i stand. Nicklas jobber dessverre, mens vi andre nyter vinterferien, late morgener, familiefrokoster og tid sammen. Veldig deilig å gi Teo ro og fred til å lade opp batteriene, før en ny skoleuke sparkes i gang fra Mandag av :) Lag dere en fin Fredag :)

2 kommentarer:

Veronique sa...

Haha.....jeg må bare le av Mia :D

Er hun veldig glad i mat? Synes hun hadde så mye mat i tallerknen sin :)

monicajensen sa...

Hun er glad i mat, men hun spiser ikke så mye nei. Langt der ifra. Vi spiste ute, og da var det dette hun fikk servert :)